tirsdag 24. juni 2014

Byen uten tid

Byen uten tid (2007) av Enrique Moriel (pseudonym for Francisco Gómez Ledesma) starter som en krimroman med et lik som er fullstedig tømt for blod gjennom et lite hull i nakken. Den avdøde er en klient av advokaten Marcos Solana.

Videre følger vi to parallellhistorier. Den ene følger Marta Vives (advokatfullmektig) som driver slektsforskning. Den andre av en jeg-person som er udødelig og livnærer seg med blod.
Han ble født av en prostituert på 1400-tallet og lever videre uten at utseendet hans blir forandret. For å ikke vekker mistanke, må han stadig skifte identiteter som har overtar etter noen av sine ofre/klienter.
Det dreier seg nemlig om en snill vampyr som begår barmhjertighets drap. Vi skjønner tidlig at Martas etterforskning og jeg-personens fortelling henger sammen.

Det mest interessante ved romanen er den historiske biten, den udødelige fortelleneren tar oss gjennom flere viktige historiske hendelser. Det viser seg også at Marta Vives blir forsøkt drept av gullsmeden Masdeu, som er av presteslekt. Slekta hans har gjennom århundres forfulgt Martas slekt, som alltid har vært tvilere.

I tillegg stiller boka et filosofisk-religiøst spørsmål: Hva er godt og ondt? og Ble Gud ferdig med skaperverket?

Den udødelige relekterer gjennom hel fortellingen, med sofistikert humor: "Det er de ufornuftige som former historien, mens de kloke bare lager kalenderne" (s. 149)

Kampen mellom godt og ondt er et gjennomgående tema. Den udødelige stiller seg også spørsmålet om han representerer det onde (som mange gjennom århundrene har trodd om ham), samt hvordan en forholder seg til godt og ondt: "Man kan inngå kompromiss med et onde, for det er ingen absolutt verdi, mens med det absolutt gode , er ingen kompromiss mulig" (s. 173)

Det store spørsmålet om hvorvidt skaperverket noen gang ble ferdig stiller av arkitekten Antonio Gaudi i samtalen han har med fortelleren under byggingen av Sagrada familia. Kapittelet "Samtalen", som er en dialog mellom den udødelige og Marta er mer eller mindre et filosofisk essay, som forteller at den Onde vant kampen mot Skaperen, og at skaperverket derfor ikke er ferdig. Det er også en kritikk av Kirken som ikke lærer bort annet enn lydighet og frykt.

Marta Vives reflekterer seg fram til hvordan Guds skaperverk skal fullføres av menneskene i samtale med gullsmeden Masdeu.

"Masdeu mumlet:
Hvorfor tror du at skaperverket ennå ikke er fullført?
-Fordi kampen mellom to makter fremdeles pågår, og den Skaperen vi har snakket om så mange ganger, har ikke klart å bli ferdig med verket. Faktisk er han i gang med å lære hvordan han skal få det gjort ferdig.
- Og hvem lærer han det av?
-Av oss. " ( s. 305)

Romanen har til tider lite framdrift, men overrasker stadig leseren, slik at man etter hvert forstår at boka ikke kan leses som en vanlig krimroman, men som historisk-filosofisk essay Vi forstår tidlig at fortelleren hadde noe med liket i første kapittel å gjøre, men jeg kunne aldri forestilt meg at vampyrer skulle drive med barmhjertighets drap :-)  Overraskelsen kulminerer  når den snille vampiren entrer  Martas kontor og blir presentert som hennes nye kollega. Hvis du liker Barcelona, må du lese denne, men gjør det på bokas premisser, uten å henge deg opp i sjangerkonvensjoner og kravene til action og vendepunkt, som det moderne publikum ofte stiller til både bøker og filmer.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar