Divergent av Veronica Roth er en trilogi om et postapokalyptisk samfunn, maktkamp og personlige valg og verdier. Handlingen er lagt til Chicago etter en utslettende krig. Menneskene i bysamfunnet har delt seg i 5 fraksjoner : sannferdig, fredsommelig, lærd, uselvisk og fryktløs. Oppdelingen har skjedd etter hvilke egenskaper hver fraksjon mente var mest ødeleggende for samfunnet, og derfor viktig å bekjempe.
Fraksjonene har ulike samfunnsoppgaver: de uselviske er ledere og sitter i byrådet; de lærde driver med vitenskap, de fredsommelige driver landbruk, de sannferdige er jurister, de fryktløse er forsvar og politi. Ungdommene som fyller 16 må velge fraksjon etter en evnetest(ikke nødvendigvis den de er oppvokst i eller den testen tilrår), men må gå gjennom en opplæringsperiode og klare opptaksprøven. Klarer man ikke det, blir man fraksjonsløs. De fraksjonsløse lever i fattigdom og må ta jobbene ingen andre vil ha:"De er vaktmestere og bygningsarbeidere og søppeltømmere,
fabrikkarbeidere, togførere og bussjåfører» (s. 25)
Hoverdpersonen Beatrice Prior er oppvokst i uselvisk, men velger å bli fryktløs. Hennes bror Caleb velger å bli lærd. Samfunnet preges av en konflikt mellom lærde og uselviske. De lærde ønsker å styrte de uselviskes tyranni. Gjennom Beatrices beskrivelse av fraksjonen får vi inntrykk av at Uselvisk har strenge kristne verdier. De feirer ikke bursdager (det er for selvopptatt), har ikke speil, klær seg i grått. Det kristne skinner igjennom deres opptaksseremoni: "Et av de eldre medlemmene leser fra manifestet, som er en kortfattet tekst om viktigheten av å glemme seg selv og om faren for all slags egoisme. Deretter vasker alle de eldre medlemmene apirantenes føtter, og så deler vi et måltid, hvor hver av oss serverer den som sitter til venstre" (s. 304).
Før valgsseremonien blir ungdommene testet under påvirkning av et serum. Avhengig av hvordan de tenker og løser problemer, får de en anbefaling om hvilken fraksjon de har anlegg får. Men noen har anlegg for flere, de er divergenter, akkurat som Beatrice. Det viser seg farlig å være divergent, da disse ikke passer inn i en kategori .... de har selvstendg og unik tenkemåte.
Fryktløs er den fraksjonen som har den tøffeste opptaksprøven, og halvparten av aspirantene risikerer å bli fraksjonsløse. De må bestå prøver i kampsport, våpenbruk, utholdenhet og beseire egen frykt under simulering med et serum. Beatrice, som velger navnet Tris , begynner underveis å stille spørsmål ved fraksjonens verdier og hele samfunnsordenen. Hun oppdager at fryktløs kan bety både modig og hensynsløs. Miljøet er preget av hard konkurranse, overlevelseskamp og svik.
"Kanskje de fryktløse i sin tid ble grunnlagt med de edleste
motiver, med de rette idealene og de rette målsettingene: Men siden den gangen
har man beveget seg milevidt fra utgangspunktet. Og det samme gjelder for de
lærde, tenker jeg. For lenge siden strebet de lærde etter kunnskap og
oppfinnsomhet for å bruke dem i det godes tjeneste: Nå streber de etter
kunnskap og oppfinnsomhet for egen vinnings skyld. Jeg lurer på om de andre
fraksjonene lider under det samme problemet. Dette er noe jeg ikke har tenkt på
før. (s.169)" Tris blir forsøkt drept av en medaspiranten Peter, men reddes av instruktøren Four, som hun etter hvert forelsker seg i.
Det viser seg at Four(Tobias Eaton)er sønn av den uselviske byrådslederen Marcus, som viser seg å ha vært en hustyrann og konemishandler. Tobias er også divergent. Natten etter opptakseremonien er alle fryktløse injisert med serum som gjør dem til datastyrte zombier, som de lærde sender ut for å drepe uselviske. Serumet virker imidlertid ikke på divergenter, derfor prøver Tris og Tobias å avverge massakren.Konflikten mellom lærde og uselviske er kanskje ikke overraskende: den klassiske konflikten går tilbake til middelalderen, da kirken prøvde å strupe vitenskapelige oppdagelser.
I bok nummer 2, Opprøreren, blir en ny samfunnsorden etablert. Tobias møter sin mor, Evelyn, som han trodde var død. Hun er blitt fraksjonsløs og planlegger et opprør for å avskaffe fraksjonene.
Tobias er ikke overbevist om at å støtte moren er det rette valget. Tobias, Tris og deres nårmeste venner søker allierte blant de sannferdige og de fredsommelige, mens de lærdes leder Jeanine jakter på divergenter.
Tris og Tobias er ikke alltid enige, bla søker Tris samarbeid med Marcus Eaton faren, som Tobias hater.Tobias sin far har fortalt at de uselviske sitter på en hemmelighet, som Jeanine ikke vil at verden skal få vite.
Denne delen av trilogien preges av action og adrenalin: det er skyting, kamper, jakt .... En får inntrykket av at alle står mot alle i et samfunn i oppløsning. De fraksjonsløse kjemper for å styrte samfunnsordenen, de lærde søker å utrydde uselviske og divergenter.
Tris går inn i de lærdes hovedkvarter for å hindre at flere av deres medsammensvorne begår selvmord under påvirkning av et nytt serum. Dette er et sjakktrekk fra Jeanine for å få tak i Tris, som skal brukes som prøvekanin når serumene skal forbedres. Det er noen overraskende vendinger, som viser at svart er ikke nødvendigvis svart, og hvitt er ikke hvitt heller. Caleb holder på å medvirke til Tris henrettelse, mens Peter redder livet hennes.
Det viser seg at samfunnet deres er et eksperiment styrt utenfra. Dette blir avslørt når en hemmelig video blir vist offentlig. På videoen ser folk en slektning av Tris som forteller om eksperimentet før hukommelsen hennes blir "nullstilt".
I siste del av trilogien,
De lojale har Evelyn Eaton innført en ny diktatur, og en ny motstandsbevegelse vokser fram og vil gjeninnføre fraksjonene. I likhet med andre revolusjoner, er denne et eksempel på at det ikke er av det gode om "den som var intet skal bli alt".
Her tar forfatteren i bruk en ny fortelleteknikk. Synsvinkelen veksler mellom Tris og Tobias i annethvert kapittel.
Tris, Tobias og deres nærmeste venner har tatt seg utenfor byens grenser. Det ser et postapokalyptisk landskap. "Det er som om landskapet er en avbrutt setning, hvor den ene siden henger dinglende og uferdig i luften, mens den andre handler om noe helt annet. I vår ende av setningen er det et øde landskap, gress og veistumper. I den andre enden er det to betongmurer med fem-seks jernbanespor mellom seg" (s. 86)
Her kommer de i kontakt med Byrået som står bak samfunnseksperimentet. Byrået ledes av David, som tidligere var forelsket i mora til Tris. Han avslører at Natalie Prior ble sendt inn i Chicago med et oppdrag: å hindre drap på divergenter og smugle dem ut av byen. Hun ble imidlertid forelsket og ble værende innenfor. "Vi ble fortalt at fraksjonene ble formet for å løse et problem - problemet av våre karakterbrister"( s. 110) Byråets mål var å forbedre menneskerasen ved at det tter hvert ble født flere divergenter.
Tris har gjennomskuet at fraksjonene ikke løser verdensproblemene, da hver gode egenskap kan også også dyrkes på "vrangen": " Jeg merker meg hver og en av egenskapene han lister opp - frykt, lav intelligens, uærlighet, aggresjon, egoisme. Han snakker faktisk om fraksjonene. Og han har rett når han sier at fryktløse blir modige, men grusomme; de lærde blir intelligente, men forfengelige; de fredsommelige blir fredelige, men passive; de sannferdige blir ærlige, men taktløse, mens de uselviske blir selvutslettende, men kuende" s. 102
Byrået har også innsett at eksperimentet er mislykket, og vil derfor slippe en serumbombe over byen for å nullstille hukommelsen till byens innbyggere. Dette vil Tris og Tobias forhindre ved å stjele et serum, man kan vaksinere noen utvalgte med. Broren til Tris, Caleb er med på laget og ønsker å sone sitt svik. Både Tris og Tobias utkjemper en kamp med seg selv.
Tris splittes mellom ønsket om å tilgi og hatet mot sin bror. Hun søker etter sannhet, etter et samfunn med de rette verdiene, men føler seg hjemløs i alle samfunnene hun kjenner: "Kanskje det er sant. Kanskje vi vil føle oss som fremmede uansett hvor vi drar, enten det er til verden utenfor Byrået, her i Byrået eller tilbake til eksperimentet. Alt har endret seg, og forandringene kommer ikke til å slutte her.
Eller kanskje vi vil klare å finne et hjem inne i oss selv som vi kan bære med oss hvor vi enn drar - litt som jeg nå har moren min i meg" (s. 154)
Tobias splittes mellom mor og far, mellom rett og galt, det mennesket han er og det han ønsker å være.
" Jeg vet fortsatt ikke hvem sin hukommelse jeg skal slette: Marcus´
eller Evelyns?
Normalt ville jeg prøvd å resonnere meg frem til hva som ville ha vært det mest uselviske valget, men i dette tilfellet virker begge mulighetene like egoistiske: Å nullstille Marcus vil bety å fjerne det mennesket jeg hater og frykter mest av alt her på jorden. Det vil bety at jeg vil være befridd fra hans innflytelse.
Å nullstille Evelyn vil bety at jeg forvandler henne til en ny mor - en som ikke vil svikte meg eller ta beslutninger ut fra et ønske om hevn, en som ikke ønsker å kontrollere alle for å slippe å stole på dem.
I begge tillfelle vil min situasjon bli bedre. Men hva vil være til størst fordel for byen?
Det vet jeg ikke lenger?" (s. 337f)
Jeg ønsker ikke å avsløre slutten på boka, men det er ikke noe happy ending, slik som i filmatiseringen. Romanens ending er mer i tråd med den uselviske (eller kristne) selvoppfringstanken. Gå inn for boka!
