Black Swan

En ganske skremmende thriller, må jeg si, men god likevel. Hovedpersonen er den unge ballerinaen Nina, som overraskende får rollen som Odette-Odile i "Svanesjøen", og det er gjennom hennes øyne publikum opplever hendelsene. Nina lever kun for balletten og blir passet godt på av sin overbeskyttende og kontrollerende mor, som oppga sin ballettkarriere da hun fikk datteren. Nina skal da bli det mora ikke ble.
Nina har imidlertid vrangforestillinger, hører stemmer, ser syner, skader seg selv. Hun utvikler et vennskap til
en annen ballerina, Lily, og det virker som om Lily vil ta fra henne rollen med alle midler. Det en imidlertid aldri får vite er hva som er virkelig og hva som kun er Ninas fantasier. Kjemper hun mot Lily eller mot seg selv? Til å begynne med virker Ninas opplevelser troverdig, hun blir forsøkt forført av koreografen, ser mora som demon, bildene på veggen lager grimaser til henne... så skjønner en at ikke alt er like virkelig, men hva

skjedde og hva skjedde ikke? Mye av ballettverdenens mørke sider er jo realistisk fremstilt, så hvorfor kan det ikke være sant? Men det er en galning som forteller det! Man får i hvert fall skrekk for alle penga. I motsetning til "Beautiful mind" som også viser hodet til en schizofren, gir denne filmen ikke noe håp.

Vårmarkering

I Bulgaria finnes det en tradisjon for feiring av 1 mars (Baba Marta). Baba Marta betyr bestemor Marta, og navnet kommer av måneden mars (mart på bulgarsk). På denne dagen feirer vi våren som kommer selv om været kan være kaldt og snøen kan ligge rundt. Er det sol, sier vi at Baba Marta er glad. Er det trist og grått, er bestemor Marta sint.Når hun er lei seg og gråter, regner det.  På denne dagen gir man hverandre en rød og en hvit dusk på en snor. Den hvite betyr helse, og den røde skjønnhet. De heter martenitsa. Man sender et kort og martenitsa også til familie og venner som bor langt borte.  Martenitsa fester man på klærne eller rundt håndleddet og går med den til man ser en stork. Da er våren kommet, og  man kan ta duskene av og henge dem på en busk eller et tre. I storbyen ser man lite til storken, da går man med martenitsa ut mars. På landet er det vanlig å henge martenitsa på fe og frukttrær, med ønske om god helse og fruktbarhet. I gamle dager brukte man martenitsaen også til å spå framtiden. Ugifte jenter skulle legge martenitsa under en stein og la den ligge der natta over. Hvis det om morgenen lå en meitemark under steinen, betydde det at jenta ville bli gift før året var omme.  Den klassiske martenitsa består av to dusker, to kuler eller en hvit gutt og en rød jente, men kan også bare bestå  av en snor. I moderne tider er imidlertid også denne tradisjonen blitt noe kommersialisert. På martenitsa for barn finner man også plastbrosjer formet som blomster, dyr og tegneseriefigurer som Tom og Jerry eller Den Rosa Panteren. De voksne foretrekker de tradisjonelle variantene. På skolen er det vanlig å ha et Baba Marta-verksted med kåring av de fineste martenitsa og utstilling.  På Baba Marta-kortene finner vi som oftest snøklokken: den første vårblomsten. Men det forekommer også andre motiver: den ovennevnte storken eller andre tidlige blomster som krokus eller svibel.