Mandø

Mandø ligger i Vadehavet nasjonalpark, utenfor Ribe. Den har 40 innbyggere som driver jordbruk og markene bskyttes av diker. Det spesielle er at tidevannet avskjærer veiforbindelsen vei høyvann 2 ganger i døgnet. Derfor skal man ikke kjøre uten å vite når høyvannet setter inn. Kult :-)

 http://www.dagbladet.no/2013/07/10/tema/reise/ferie/danmark_and_natur/danmark/27767763/

Ribe

Ribe er Danmarks eldste by, og fylte 1300 år i 2010. Storken har gjennom tidene vært byens kjennemerke, og i perioder på 1930 og 1940-tallet har opptil 150 fugler samlet seg der. De siste årene har storken imidlertid sviktet, noe som sannsynligvis henger sammen med ødeleggelse av våtmarkene, så redet på det gamle rådhuset stod tomt. Det er imidlertid en flott atmosfære, da slike småbyer har bevart mye av sitt opprinnelige image. Ribes Vikinger er et morsomt museum hvor barna kan få leke vikinger og riddere og kle seg uti middelalderkostymer. Raadhuset Conditori er et koselig overnattigssted, og Pizzeria Pinocchio er et spisested å anbefale (både pga pizza, biff og hyggelige service).

Vårstemninger

Othello på Nationaltheatret

Othello skal være en typisk tragisk helt i et aristotelisk drama.  Helten er edel og begår en feil som bringer en katastrofe. Siden helten er edel,  identifiserer publikum seg med ham. Men er det slik sett fra en annen tid.
 Othello er en general i 1600-tallets Venezia. Han er en kristen mór (fra Mauretania), som har opplevd mange motbakker, men nådd en høy posisjon. Senatordatteren Desdemona (som har avvist flere beilere) forelsker seg i ham og de gifter seg i all hemmelighet.  Men Othello utnevner den unge Cassio til løytnat i stedenfor sin trofaste fanebærer, fenriken Iago. Den forbigåtte Iago tar en grusom hevn. Han får Othello til å tro at Desdemona har vært utro med Cassio, noe som fører til at Othello begår et æresdrap.

Å se på konflikten med dagens øyne er interessant. Prototypen til Iago er karakteren Vice (Synden) fra middelalderens moralitet. Iago er tvers igjennom ond.  Er det så enkelt? Dagens publikum er vant til antihelter, og til tider kan vi identifisere oss med antihelten. Iago er forbigått, det er forståelig at han vil hevne seg. Han er ondskapsfull, men også vittig, smart.

Fordommene Othello møter i 1600-tallets Venezia er gjennkjennelige i dagens samfunn. Hva om en flink vestkantpike kom hjem med en mørkhudet advokat, lege, IT-konsulent? Familie og venner vil nok advart mot kulturfosrskjeller og beilerens temperament.

Så til helten selv.  Kan Othello unnskyldes? Hvilken feil er det han begår? Han er godtroende og ""sluker" argumentene Iago kommer med og "bevisene" som foreligger til tross for at Emilia (Iagos kone og Desdemonas kammerpike går god for fruen). Burde han ikke gått grundigere i saken? Og er det riktig av kristen helt å begå æresdrap? Man kan skylde på temperamentet, men blir det overbevisende affekt når helten lar kona be en bønn før han dreper henne med ordene: "Jeg dreper ikke før din sjel er rede"?

Nei, jeg klarer dessverre ikke identifisere meg med denne helten. Men det er morsomt å se en hvit svenske i hovedrollen. De er jo utlendinger de også :-). 

Og hvorfor er Nationaltheatret så glad i naken scene for tiden? Det er ikke nødvendig å ha tidsriktige kulisser i hver eneste oppsetning, men noe kulisser skader ikke.

Mummipappa og det aristoteliske dramaet

Aristoteles´poetikk danner grunnlaget for utviklingen av tragediesjangeren. For at et drama skulle være vellykket, måtte en del krav være oppfylt. Tragedien skulle virke på publikums følelser og føre til renselse (katharsis), ergo gjøre publikum til bedre mennesker. Dette forutsatte en helt som var edel og opphøyet, noen man kunne føle sympati for når denne ble rammet av katastrofen. Men hvordan havnet en edel person i et uføre? Jo, ved å begå feil mot bedre viten. Og for å oppnå større virkning skulle  personene være  beslektet med hverandre. Man sjokkerer mest når folk i en familie er slemme mot hverandre. (Ikke ulikt islendingesagaene, der en kvinne ber mannen sin drepe broren hennes for å hevne eksmannens død; jfr. Gislesaga). I antikke Helllas var det også strenge krav til metrikk, altså hvor mange stavelser en verselinje skulle inneholde og hvordan trykkmønsteret skulle være. I "Farlig midtsommer" får Mummipappa en leksjon om dette:


"Om kvelden var Mummitrollets pappa ferdig med skuespillet og leste det høyt for de andre. Ingen avbrøt ham, og da han var ferdig, ble det helt stille. Endelig sa Emma: -Nei.  Neinei. Nei, og atter nei!
- Var det så dårlig, sa Mummipappa nedslått.
-Verre, sa Emma. Hør her:
"Jeg er ei redd for løver det ringeste slag.
jeg slår dem i hjel hver bidige dag."
-Grusomt.
-Jeg vil absolutt ha med en løve, sa Mummipappa sta.
-De skal skrive heksameter! Heksameter! Ikke rime.
-Hva mener du, heksameter,sa Mummipappa.
- Ja, sånn: tamta -ratam-tarara-tara-tam-taratamtara-tam-tam, forklarte Emma.
Mummipappa lysnet. -  Mener du: redsel-jegaldriharkjent-og en løv-ejegglad-elig-kverker? spurte han.
- Det kommer seg, sa Emma. - Skriv nå altsammen om igjen til heksameter. Og husk at i et ordentlig sørgespill i gammel god stil skal alle være i familie med hverandre.
- Men hvordan kan de være så sinte på hverandre hvis de er i familie? spurte Mummimamma forsiktig.- Og finnes det ikke en eneste prinsesse? Kan det ikke ende godt? Det er så trist når folk dør.

-Det er jo et sørgespill, kjære deg, sa Mummipappa. Og da må noen dø på slutten. Helst alle unntagen én og  kanskje han også. Det har Emma sagt"

Black Swan

En ganske skremmende thriller, må jeg si, men god likevel. Hovedpersonen er den unge ballerinaen Nina, som overraskende får rollen som Odette-Odile i "Svanesjøen", og det er gjennom hennes øyne publikum opplever hendelsene. Nina lever kun for balletten og blir passet godt på av sin overbeskyttende og kontrollerende mor, som oppga sin ballettkarriere da hun fikk datteren. Nina skal da bli det mora ikke ble.
Nina har imidlertid vrangforestillinger, hører stemmer, ser syner, skader seg selv. Hun utvikler et vennskap til
en annen ballerina, Lily, og det virker som om Lily vil ta fra henne rollen med alle midler. Det en imidlertid aldri får vite er hva som er virkelig og hva som kun er Ninas fantasier. Kjemper hun mot Lily eller mot seg selv? Til å begynne med virker Ninas opplevelser troverdig, hun blir forsøkt forført av koreografen, ser mora som demon, bildene på veggen lager grimaser til henne... så skjønner en at ikke alt er like virkelig, men hva

skjedde og hva skjedde ikke? Mye av ballettverdenens mørke sider er jo realistisk fremstilt, så hvorfor kan det ikke være sant? Men det er en galning som forteller det! Man får i hvert fall skrekk for alle penga. I motsetning til "Beautiful mind" som også viser hodet til en schizofren, gir denne filmen ikke noe håp.

Vårmarkering

I Bulgaria finnes det en tradisjon for feiring av 1 mars (Baba Marta). Baba Marta betyr bestemor Marta, og navnet kommer av måneden mars (mart på bulgarsk). På denne dagen feirer vi våren som kommer selv om været kan være kaldt og snøen kan ligge rundt. Er det sol, sier vi at Baba Marta er glad. Er det trist og grått, er bestemor Marta sint.Når hun er lei seg og gråter, regner det.  På denne dagen gir man hverandre en rød og en hvit dusk på en snor. Den hvite betyr helse, og den røde skjønnhet. De heter martenitsa. Man sender et kort og martenitsa også til familie og venner som bor langt borte.  Martenitsa fester man på klærne eller rundt håndleddet og går med den til man ser en stork. Da er våren kommet, og  man kan ta duskene av og henge dem på en busk eller et tre. I storbyen ser man lite til storken, da går man med martenitsa ut mars. På landet er det vanlig å henge martenitsa på fe og frukttrær, med ønske om god helse og fruktbarhet. I gamle dager brukte man martenitsaen også til å spå framtiden. Ugifte jenter skulle legge martenitsa under en stein og la den ligge der natta over. Hvis det om morgenen lå en meitemark under steinen, betydde det at jenta ville bli gift før året var omme.  Den klassiske martenitsa består av to dusker, to kuler eller en hvit gutt og en rød jente, men kan også bare bestå  av en snor. I moderne tider er imidlertid også denne tradisjonen blitt noe kommersialisert. På martenitsa for barn finner man også plastbrosjer formet som blomster, dyr og tegneseriefigurer som Tom og Jerry eller Den Rosa Panteren. De voksne foretrekker de tradisjonelle variantene. På skolen er det vanlig å ha et Baba Marta-verksted med kåring av de fineste martenitsa og utstilling.  På Baba Marta-kortene finner vi som oftest snøklokken: den første vårblomsten. Men det forekommer også andre motiver: den ovennevnte storken eller andre tidlige blomster som krokus eller svibel.