Othello på Nationaltheatret

Othello skal være en typisk tragisk helt i et aristotelisk drama.  Helten er edel og begår en feil som bringer en katastrofe. Siden helten er edel,  identifiserer publikum seg med ham. Men er det slik sett fra en annen tid.
 Othello er en general i 1600-tallets Venezia. Han er en kristen mór (fra Mauretania), som har opplevd mange motbakker, men nådd en høy posisjon. Senatordatteren Desdemona (som har avvist flere beilere) forelsker seg i ham og de gifter seg i all hemmelighet.  Men Othello utnevner den unge Cassio til løytnat i stedenfor sin trofaste fanebærer, fenriken Iago. Den forbigåtte Iago tar en grusom hevn. Han får Othello til å tro at Desdemona har vært utro med Cassio, noe som fører til at Othello begår et æresdrap.

Å se på konflikten med dagens øyne er interessant. Prototypen til Iago er karakteren Vice (Synden) fra middelalderens moralitet. Iago er tvers igjennom ond.  Er det så enkelt? Dagens publikum er vant til antihelter, og til tider kan vi identifisere oss med antihelten. Iago er forbigått, det er forståelig at han vil hevne seg. Han er ondskapsfull, men også vittig, smart.

Fordommene Othello møter i 1600-tallets Venezia er gjennkjennelige i dagens samfunn. Hva om en flink vestkantpike kom hjem med en mørkhudet advokat, lege, IT-konsulent? Familie og venner vil nok advart mot kulturfosrskjeller og beilerens temperament.

Så til helten selv.  Kan Othello unnskyldes? Hvilken feil er det han begår? Han er godtroende og ""sluker" argumentene Iago kommer med og "bevisene" som foreligger til tross for at Emilia (Iagos kone og Desdemonas kammerpike går god for fruen). Burde han ikke gått grundigere i saken? Og er det riktig av kristen helt å begå æresdrap? Man kan skylde på temperamentet, men blir det overbevisende affekt når helten lar kona be en bønn før han dreper henne med ordene: "Jeg dreper ikke før din sjel er rede"?

Nei, jeg klarer dessverre ikke identifisere meg med denne helten. Men det er morsomt å se en hvit svenske i hovedrollen. De er jo utlendinger de også :-). 

Og hvorfor er Nationaltheatret så glad i naken scene for tiden? Det er ikke nødvendig å ha tidsriktige kulisser i hver eneste oppsetning, men noe kulisser skader ikke.