Mummipappa og det aristoteliske dramaet

Aristoteles´poetikk danner grunnlaget for utviklingen av tragediesjangeren. For at et drama skulle være vellykket, måtte en del krav være oppfylt. Tragedien skulle virke på publikums følelser og føre til renselse (katharsis), ergo gjøre publikum til bedre mennesker. Dette forutsatte en helt som var edel og opphøyet, noen man kunne føle sympati for når denne ble rammet av katastrofen. Men hvordan havnet en edel person i et uføre? Jo, ved å begå feil mot bedre viten. Og for å oppnå større virkning skulle  personene være  beslektet med hverandre. Man sjokkerer mest når folk i en familie er slemme mot hverandre. (Ikke ulikt islendingesagaene, der en kvinne ber mannen sin drepe broren hennes for å hevne eksmannens død; jfr. Gislesaga). I antikke Helllas var det også strenge krav til metrikk, altså hvor mange stavelser en verselinje skulle inneholde og hvordan trykkmønsteret skulle være. I "Farlig midtsommer" får Mummipappa en leksjon om dette:


"Om kvelden var Mummitrollets pappa ferdig med skuespillet og leste det høyt for de andre. Ingen avbrøt ham, og da han var ferdig, ble det helt stille. Endelig sa Emma: -Nei.  Neinei. Nei, og atter nei!
- Var det så dårlig, sa Mummipappa nedslått.
-Verre, sa Emma. Hør her:
"Jeg er ei redd for løver det ringeste slag.
jeg slår dem i hjel hver bidige dag."
-Grusomt.
-Jeg vil absolutt ha med en løve, sa Mummipappa sta.
-De skal skrive heksameter! Heksameter! Ikke rime.
-Hva mener du, heksameter,sa Mummipappa.
- Ja, sånn: tamta -ratam-tarara-tara-tam-taratamtara-tam-tam, forklarte Emma.
Mummipappa lysnet. -  Mener du: redsel-jegaldriharkjent-og en løv-ejegglad-elig-kverker? spurte han.
- Det kommer seg, sa Emma. - Skriv nå altsammen om igjen til heksameter. Og husk at i et ordentlig sørgespill i gammel god stil skal alle være i familie med hverandre.
- Men hvordan kan de være så sinte på hverandre hvis de er i familie? spurte Mummimamma forsiktig.- Og finnes det ikke en eneste prinsesse? Kan det ikke ende godt? Det er så trist når folk dør.

-Det er jo et sørgespill, kjære deg, sa Mummipappa. Og da må noen dø på slutten. Helst alle unntagen én og  kanskje han også. Det har Emma sagt"