Og fjellene ga gjenlyd

Og fjellene ga gjenlyd (And the mountains echoed) av Khaled Hosseini er en strekt rørende bok om uvanlige menneskeskjebner. Handlingen spenner over fra 1949 til 2010 , den utspiller seg i flere land, med mange hovedpersoner som bindes sammen av historien til søsknene Pari og Abdullah.

Boka starter med at faren Saboor forteller barna sine et sagn om en djinn (en kjempeånd) som kom til landsbyen en gang i året for å hente et barn. Faren i historien gir fra seg et barn for å redde de andre. Senere bestemmer han seg for å ta opp kampen mot djinnen, men får muligheten til å ta en titt på barnet før han bestemmer seg for å ta det med seg eller la det bli. Barnet har det fint og bor i et slott, og faren lar det bli, selv om avtalen da er å aldri se barnets sitt igjen.

Dette viser seg å bli familiens videre skjebne.  Abdullah og Pari har mistet moram og faren Saboor har giftet seg med Parwana, som har et lunkent forhold til stebarna. Familien lever i fattigdom, Sabbor og Parwana har mistet sin førstefødte sønn og er bekymret for sin andre sønn, Iqbal.  De bestemmer seg for å selge Pari til et velstående barnløst par, Nila og Suleiman Wahdati. Avtalen kommer i stand gjennom Parwanas bror, onkel Nabi, som jobber hos Wahdati. Pai er da liten nok til å glemmer, Abdullah er gammel nok til å huske.Vidre blir boka til en kollektivroman, med flere hovedpersoner og deres sterke historier. Romanen avslutter med møtet mellom Abdullah og Pari i USA. Han er blitt gammel og dement, men Pari får et godt forhold til sin niese Pari jrr.

Andre anmeldere kristiserer forfatteren for at det er flere fortellere som gjør historia rotete. Jeg ville heller sagt at den er logisk. De 3 jeg fortellerne i boka er onkel Nabi (som splittet søskenparet), den greske plastikk kirurgen Marlkos (som  bringer dem sammen igjen) og Pari jr. Resten av historien fortelles autoralt, og hvert kapilttel utgjør en egen fortelling om en skjebne.

Nabis brev er en fortelling om homofili som ikke leves ut. Han selv er forelsket i husets frue, men det viser seg at Suleiman er forelsket i Nabi. Etter at Suleiman Wahdati blir pleietrengende etter et slag, vier Nabi resten abv livet sitt til å pleie ham, mens Nila drar til Paris med adoptivdatteren. Nabi uttrykker noen filosofiske tanker om meningen med livet: "They say, Find a purpose in your life and live it. But, sometimes, it is only after you have lived that you recognize your life had a purpose, and likely one you never had in mind. And now that I had fulfilled mine, I felt aimless and adrift" (s. 127)

Markos Varvaris historie er også virkningsfull. Han er plastisk kirurg og kommer til Kabul som hjelpearbeider. Han skal operere mennesker som har fått ansiktene ødelagt.Vi blir kjent med hans historie, et slags søskenforholdt til Thalia, som fikk deler av ansiktet spist av en hund i barndommen. Det ligger mellom linjene at dette motiverte han for yrkesvalget. Han får imidlertid ikke operert Thalias ansikt, da hun har akseptert sitt utseende som en del av sin identitet. Hun har imidlertid gitt avkall på utdannelse og yrkeskarriere viet sitt liv til å passe på Markos sin mor og hjelpe landsbybeboerne med tekniske ting, mens Markos lever for krigsofrene fremfor å være en velstående plastisk kirurg og stifte familie. I dette kapittelet er det mora til Markos som kommer med eksetensielle refleksjoner: "It´s a funny thing, Markos, but people mostly have it backward. They think they live by what they want. But really what guides them is what they´re afraid of. What they don´t want" (s. 340).

Fellesnevneren for flere av personene er at de  er i eksistensielle kriser og har vansker med å leve et eget liv. De styres av enten av frykt, plikt eller skyldfølelse. Deres historier er både poetiske, romantiske og dypt tragiske.

Parwanas historie er et slikt eksempel. Hun føler skyld for at tvillingsøsteren ble lam etter et fall fra en huske. Hun vier mange år av livet sitt til å pleie søstera, til denne ber om å bli forlatt alene i ørkenen.Parwana gifter seg da med den arbeidsledige enkemannen Saboor, uten noe lidenskap. At hun trolig gifter seg for å flykte fra et liv i selvpålagt soning, er kanskje grunnen til manglende følelser for stebarna. (Det antydes ikke noen steder ikke boka at hun er slem mot dem, men hun er heller ikke glad i dem).

Pari jr føyer seg inn i dette møsteret. Hun er  i ferd med å ofre seg for faren Abdullah, av frykt for verden utenfor.. "I can barely admit it to myself. Namely, how afraid I am to be free despite my frequent desire for it. Afraid of what will happen to me, what I will do with myself, when Baba is gone. All my life, I have lived like an aquarium fish in the safety of a glass tank, behind a barrier as impenetrable as it had been transparent. I have been free to observe the glimmering world on the other side, to picture myself in it, if I like. " (s. 388)  Møtet med tanta Pari, får henne imidlertid til å bryte mønsteret og realisere drømmen om å bli kunstner..

Dette er en bok en bare MÅ lese! Det er eksotisk, original og dyp beretning om en splittet familie, krig, identitet og frykten for å ha et eget liv.