Bellman & Black

Bellman & Black (2013) av Diane Setterfield har elementer fra den gotiske romanen og skaper fort forventninger til grøsser eller thriller hos leseren. Når en ferdig med siste side derimot fremstår den mer som en historisk/psykologisk roman. Spøkelsesfiguren Black som stadig hjemsøker hovedpersonen Bellman, viser seg å være et product av dennesunderbevissthet.

I første kapittel er William Bellman 10 år og dreper en kornkråke med sprettert. Fuglen sitter høyt og er vanskelig å treffe, men gutten beregner steinens kurve så nøyaktig at han vekker de andre barnas  beundring. Selv løper han hjem tynget av skyld, som han så fortrenger.

I neste kapittel er William blitt en flott ung mann, som overtar driften onkelens spinneri, og får bedriften til å blomstre gjennom sin forretningssans, men ikke minst bevissthet om de ansattes
arbeidskår. Han gifter seg og får flere barn, men så blir familien rammet av ulykker. Den første som dør er Williams mor, så onkelen, så kommer pesten og tar med seg kona Rose, og alle barna unntatt datteren Dora. I hver begravelse legger William merke til en sortkledd fremmed, som han kaller Black. I sin desperasjon inngår William en avtale med den mystiske personen for å redde datteren Dora. Avtalen blir inngått på kirkegården, der William blir funnet sovende på en grav. Leseren lurer derforr på om Black i virkeligheten finnes, eller om alt var et produkt av Williams fyllefantasier. Vi får heller aldri vite hva avtalen egentlig går ut på, utenom at William har avlagt et løfte om å starte en begravelsesforretning under navnet Bellman & Black. Et løfte, som Black egentlig ikke har krevd.

Man får assosiasjoner til Fausts pakt med djevelen, og leseren får inntrykket av at Black representerer onde makter. Et annet interessant moment er Black er usynlig for alle andre enn Bellman. De gjentatte essayene om kornkråker som kommer immellom noen av kapitlene, får oss etter hvert til å se sammenhengen mellom Black og den drepte kråken. I et av dem nevnes det at kråkene stammer fra Hugin og Munin (Tanken og Minnet), noe som støtter den psykologiske  tolkningen om at Black er et produkt av Bellmans underbevissthet. Vi får dette bekreftet når Black dukker opp på Williams rom i oppgjørets time. og oppfordrer ham til å bruke nettopp tanken og minnet. Er Black da en djevelsk personifikasjon av Nemesis (hevnen)?

En overraskelse på slutten styrer tolkningen i en annen retning. Da William tilbyr å føre hele formuen sin over på Black, noe denne ikke krever. Når William nevner deres "deal", sier Black "I wantetd to give you an opportunity". Betyr det at Black egentlig er "snill"? Og at hele "avtalen" var Bellmans misfortåelse av dennes budskap? Var Black en budbringer i likhet med den fremmede passasjer i Peer Gynt?

William mister på en måte sjelen sin til forretningene. Han blir besatt av butikken som ligner et mausoleum, mister kontakten med datteren han har "reddet" og resten av verden utenfor, og blir levende begravd på kontoret der han også innreder en soveplass. Forretningene suger livsgnisten av Bellman, han sanser ikke en gang at noen årtier har gått.   Han blir besatt av tanken på "avtalen" og går standig mot undergangen.

Et annet perspektiv i romanen er den historiske. Vi får en overblikk over den økonomiske utviklingen på 1800-tallet, antydet gjennom endringer i begravelsesbusinessen. Den økonomiske oppgangen fører etter hvert til færre dødsfall, samtidig som folk bruker mindre penger på begravelser. Denne, samt kremasjon som ny tradisjon får forretningskurven til å snu nedover og blir identisk med kurven fra steinen fra spretterten !

Boka er interessant, men handlingen bygget seg litt for sakte, derfor synes jeg den største verdien var den historiske skildringen.  "Pakten med djevelen" er originalt og meget lovende i starten, men kunne kanskje fått mer dybde.