Dette er en veldig interessant bok, dog krevende å lese, men gir en følelse av mestring. Hovedpersonen er advokaten Galip som leter etter sin forsvunne kone Rüya i en drøy uke. Hun forsvinner plutselig uten noe beskjed. Leseren vet at Rüya elsker kriminalromaner, noe Galip hater, men ufrivillig blir han selv "helt" i en kriminalroman. På slutten begynner han selv å skrive noe han kaller den første tyrkiske kriminalroman.
Den største utfordringen er at fortellingen føres fra ulike synsvinkler. I annenhver kapittel følger en allvitende forfatter Galips etterforskning. Immellom disse kapitlene er det essays skrevet av den berømte journalisten Celal Salik , som er Rüyas halvbror og Galips fetter, og som forsvinner samtidig med Rüya. Galip får fort mistanke om at forsvinningene er knyttet til hverandre.
Romanen er delt i 2 deler. I første del vandrer Galip gjennom Istanbuls gater og oppsøker steder han og kona har vært på tidligere. Hele tiden har han følelsen av å bli fulgt. Gjennom Celals artikler får vi innsikt i Tyrkias og Istanbuls historie, samt sufismens dikter Mevlana, som Celal i stor grad identifiserer seg med. I andre del låser Galip seg inn i en av Celals leiligheter, går i hans klær, snoker i tingene hans og leser hans artikler for å lære hvordan Celal tenker i håp om at dette kan løse gåten. På dette tidpunktet i handlingen forstår vi fortelleteknikken: artiklene som er spredt gjennom fortellingen er noe Galip leser.
Samtidig som han "reiser" i Celals tankeverden, blir dette også en dannelsesreise hvor Galip lærer å kjenne seg selv. Denne (peergyntske) søkenen etter "å være seg selv" er et gjennomgående tema i romanen. Konflikten mellom den man er og den man ønsker å være er noe Galip og Celal har til felles. I et av essayene, "Øyet" skriver Celal at han følte seg fulgt av et Øye.
"Han" var selfølgelig "øyet". Den personen jeg ønsket å bli, var øyet. Jeg hadde ikke først skapt øyet, men "Ham", den jeg ønsket å bli. Og den "Han" som jeg ønsket å bli, hadde kastet på meg det skremmende, kvelende blikket som strakte seg fra ham til meg. "Øyet" som begrenset min frihet, dette ubarmhjertige blikket som så og dømte alt jeg gjorde, hadde hengt seg på meg som en forbannet sol som ikke fjernet seg fra meg. Ikke la dere lure av mine ord og tro at jeg beklager meg. Jeg var fornøyd med det skinnende utsynet "øyet gav meg" (s. 127-128).
Dette temaet overføres også til et nasjonalt plan. Gjennom Celals artikler formidles frykten for at Tyrkias vestliggjøring fører til tapet av nasjonalidentiteten. Et av essayene forteller om en mann som forsøkte å lage utstillingsdukker som lignet tyrkere. Prosjektet hans ble et fiasko, da vestlige utsillingsdukker hadde tatt over markedet. Det nevnes at tyrkerne leser dårlig oversatt europeisk litteratur (bl.a krimen som Rüya sluker), og det fortelles at "alle sivilisasjoner som etterligner en annen, og alle nasjoner som klarer å bli lykkelige med "andres historier" er dømt til undergang og glemsel" (s. 443)
I fetterens leilighet finner Galip en bok om hurufismen : en lære om bokstavmagi knyttet til arabiske bokstaver. Hurufistene trodde nemlig at man kunne finne bokstavene i menneskeansikter og "lese" menneskene. Celals leilighet er full av fotografier med bokstaver han har tegnet i ansiktene. Galip ser seg i speilet og leter etter bokstavene i sitt eget ansikt. Der leser han skrekk.
Etterhvert som han blir klar over at Celals artikkellager i avisa går tom, begynner Galip å skrive i hans sted. Imens mottar Galip flere telefoner av en fanatisk Celal-fan, som har oversikt over alle artiklene denne har skrevet, og som har begynt å identifisere seg med journalisten. Mannen er dessuten sjalu, da Celal tidligere har hatt en affære med hans kone, og han tolker at et gammelt essay trykt i avisaer Celals forsøkt på å gjennopta kontakten med henne. han truer Galip (som han tror er Celal) med å drepe ham og avtaler samtidig et møte utenfor Alladdins butikk, som spiller en sentral rolle i fortellingen. Galip møter der i forkledning. Tydeligvis ved en tilfeldighet passerer Celal i gata og blir drept, og Rüyas lik blir funnet i Alladdins butikk neste morgen.
I den siste delen av romanen er det Galip som blir en jeg-forteller. Han har tatt over Celals spalte og skriver historien om Galip og Rüya, mens han stadig blir innkalt til etterretningstjenesten som etterforsker drapet på Celal som politisk mord.
Det nest siste kapitlet , "Historien om Prinsen" angivelig skrevet av Celal og fortalt av Galip til et team engelske journalister forteller om at for å være seg selv må en kunne fortelle en egen historie. Prinsen kjemper en kamp for å ikke bli påvirket av noe (anxiety of influence, H. Bloom?). Han fortsod at " han bare ville kunne bekjempe de historiene han hørte inni seg, ved å heve sine egne historiers stemme" ( s.443). Dette kan knyttes både til Celal, som gjennom sin karriere har "badet" i andres historier og som har gjenfunnet seg selv, og til Galip som finner sin egen stemme ved å skrive den første tyrkiske kriminalroman.
Definitivt en bok som inviterer til en ny gjennomlesning for å trenge inn i dybden og åpne for nye tolkninger.
onsdag 29. august 2012
lørdag 21. april 2012
St. Jan av Nepomuk/Praha/Tsjekkia
Jan av Nepomuk er Tsjekkias skytshelgen. Han var erekebispen av Praha sin stedfortreder? (vicar general) og ble kastet i elva Vltava fra Karlsbroen etter ordre fra Kongen av Böhmen Wenceslaus IV i 1393. Grunnen til det skal ha vært at Nepomuk nektet å fortelle hemmeligheter han fikk tilgang til under skriftemål (mao overholdt taushetsplikten).På Karlsbroen er det en statue av ham samt en minnesplate på stedet han ble kastet fra. Gnir man platen, heter det seg at man kommer tilbake til Praha. Levningene hans ligger i St. Georg kirken i Praha-borgen. På grunn av sin død er han en helgen som beskytter mot flom og baktalelser.
Etter at han ble kanonisert er Nepomuk blitt et motenavn i den katolske verden. Dette refereres det til i bla. "Doktor Faustus" av Thomas Mann, der en av personene heter det. En annen person oppkalt etter ham er Pablo Picasso som het så mye som Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso.
Nepomuk, helgenens hjembygd ligger ca 2 mil fra Pilzen og er definitivt besøket verdt. Don´t miss it!
Etter at han ble kanonisert er Nepomuk blitt et motenavn i den katolske verden. Dette refereres det til i bla. "Doktor Faustus" av Thomas Mann, der en av personene heter det. En annen person oppkalt etter ham er Pablo Picasso som het så mye som Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso.
Nepomuk, helgenens hjembygd ligger ca 2 mil fra Pilzen og er definitivt besøket verdt. Don´t miss it!
 |
| Statuen på Karlsbroen |
 |
| Levningene i St Georg Kirken |
 |
| Henrettelsestedet |
 |
| Nepomuks lik i Vltava av Frantisek Karel Palko fra 1730 |
 |
| fra Nepomuk |
 |
| fra Nepomuk |
 |
| fra Nepomuk |
lørdag 24. mars 2012
Knappestøperen/Peer Gynt-parken
Peer Gynt-parken er en av de nye Oslo severdigheter. En bydel med nye blokker er blitt bortskjemt med ca 20 skulpturer av kunstnere fra ulike land. Alle tar for seg et motiv fra Ibsen drama, og er definitivt besøket verdt :
http://peergyntparken.no
En av de mest spennende skikkelsene i dramaet er Knappestøperen. Det er en av skikkelsene som møter den gamle Peer Gynt på slutten av dennes dannelsesreise og stiller ham til regnskap for sitt bortkastede liv. Slik Knappestøperen selv sier, er hans oppgave "på Mesters vegne å hente sjelen". Om han er Guds eller Djevelens utsending sies det ikke noe om, men det viser seg at Peers sjel verken skal til himmel eller helvete, for han var verken god nok eller slem nok. Peer er "mislykket gods" og skal i støpeskjeen for å smeltes om til noe nytt. Dette skremmer Peer til de grader at han gjerne vil be djevelen (i Den magres skikkelse) om attest på at han er en synder for å unngå støpeskjeen.
Resirkuleringstanken gir assosiasjoner til hinduismen hvor man tror på gjenfødelse og nirvana. En fødes på nytt i en ny skikkelse fram til man oppnår nirvana, en tilstand der en ikke blir født på nytt. Da har man perfeksjonert seg og blitt "god nok". Som verdensvant person, kan man ikke helt utelukke at Ibsen kjente til hinduismen og hentet inspirasjon der.
En annen mulig tolkning er at Peer Gynt rett og slett møter seg selv som liten. Tidlig i dramaet forteller mor Aase at Peer lekte knappestøper med en støpeskje og at faren hadde gitt ham en gullmynt å støpe om. I tillegg sier Knappestøperen at Peer var ment til å bli "en blinkende knapp på verdensvesten ; men hempen glapp". Det kan vel tenkes at Peer møter seg selv i døren og holder dommedag over seg selv?
Ingen vil bekrefte at Peer har vært seg selv, så "resirkuleringen" er rett rundt hjørnet når Solveig redder ham ved å si at han har vært i hennes tro, hennes håp og hennes kjærlighet samt gjort livet hennes til en deilig sang (etter ca 40 års venting i en avsides hytte!).
http://peergyntparken.no
En av de mest spennende skikkelsene i dramaet er Knappestøperen. Det er en av skikkelsene som møter den gamle Peer Gynt på slutten av dennes dannelsesreise og stiller ham til regnskap for sitt bortkastede liv. Slik Knappestøperen selv sier, er hans oppgave "på Mesters vegne å hente sjelen". Om han er Guds eller Djevelens utsending sies det ikke noe om, men det viser seg at Peers sjel verken skal til himmel eller helvete, for han var verken god nok eller slem nok. Peer er "mislykket gods" og skal i støpeskjeen for å smeltes om til noe nytt. Dette skremmer Peer til de grader at han gjerne vil be djevelen (i Den magres skikkelse) om attest på at han er en synder for å unngå støpeskjeen.
Resirkuleringstanken gir assosiasjoner til hinduismen hvor man tror på gjenfødelse og nirvana. En fødes på nytt i en ny skikkelse fram til man oppnår nirvana, en tilstand der en ikke blir født på nytt. Da har man perfeksjonert seg og blitt "god nok". Som verdensvant person, kan man ikke helt utelukke at Ibsen kjente til hinduismen og hentet inspirasjon der.
En annen mulig tolkning er at Peer Gynt rett og slett møter seg selv som liten. Tidlig i dramaet forteller mor Aase at Peer lekte knappestøper med en støpeskje og at faren hadde gitt ham en gullmynt å støpe om. I tillegg sier Knappestøperen at Peer var ment til å bli "en blinkende knapp på verdensvesten ; men hempen glapp". Det kan vel tenkes at Peer møter seg selv i døren og holder dommedag over seg selv?
Ingen vil bekrefte at Peer har vært seg selv, så "resirkuleringen" er rett rundt hjørnet når Solveig redder ham ved å si at han har vært i hennes tro, hennes håp og hennes kjærlighet samt gjort livet hennes til en deilig sang (etter ca 40 års venting i en avsides hytte!).
 | ||
| Møtet mellom Peer Gynt, Solveig og Knappestøperen |
fredag 9. mars 2012
Biutiful
Biutiful (2010) er det nye verket fra regissøren Alejandro González Iñárritu, som også står bak filmen 21 grams (som er bare helt rå). Selvsagt skaper dette forventninger til det nye kunstverket, som er vanskelig å gi ensidig kritikk av. Også her viser regissøren en sterk skildring av sosial elendighet, med temaer som rusmisbruk, dødelig sykdom og illegal innvandring. Man får se et helt annet bilde av Barcelona enn det man er vant til som turist.
Kort fortalt handler filmen om alenefaren Uxbal som må ta seg av barna Ana og Mateo fordi ekskona er alkoholisert, manisk-depressiv og prostituert (alle superlativer på en gang). Han selv er med på å drive en fabrikk hvor illegale kinesiske innvandrere syr vesker 16 timer om dagen for luselønn. Da Uxbal og broren Tito trenger penger diskuterer de å selge graven til faren ( som befinner seg i en 6-etasjers "betongblokk" på kirkegården Motnjuic). Uxbal får diagnosen prostatakreft med spredninger og beskjeden om at han har et par måneder igjen. Da bestemmer han seg for å bli "snill gutt" , reparere forholdet til ekskona, hjelpe den senegalske innvandrerkvinnen Ige og kjøpe ovner til kjelleren der kineserne sover. Ting går ikke etter planen, da kona Marambra ikke har forbedret seg stort, og de billige ovnene gasser alle kinaarbeiderne i hjel. Før Uxbal dør overlater han ungene til Ige som han knapt nok kjenner, men vurderer som bedre omsorgsperson enn kona Marambra.
Mye samfunnsfag i denne filmen,og selvsagt ikke noe galt i å vise samfunnets skyggesider, men
filmen ville nok vært bedre dersom Iñárritu hadde benyttet seg av den ukronologiske klipp-fortellingen fra 21 grams. "Biutiful" er kronologisk og litt vel langtrukken.
En av sjokkerende episodene var når Uxbal får lyst til å se sin far som har ligget i betonggraven siden 1966 og får lov til det (balsamert?) før denne kremeres. Har vært innom denne kirkegården under et besøk i Barcelona selv, den ligger ved botanisk hage og de olympiske anleggene. Tenkte tanken på hvor trist det måtte være å flytte inn i en betongblokk etter døden når man har bodd i en betongblokk hele livet, men det spiller kanskje ingen rolle? Den gangen tenkte jeg ikke på det som fullverdig grav, men det er tydelig det. Så er det tydeligvis attraktivt å kjøpe graver der også...
Tittelen "Biutiful" kommer fra en episode der barna spør Uxbal om hvordan man staver "Beautiful".
Hvis jeg hadde vist den på skolen ville det nok blitt i en samfunnsfagtime heller enn i spansktimen.
Kort fortalt handler filmen om alenefaren Uxbal som må ta seg av barna Ana og Mateo fordi ekskona er alkoholisert, manisk-depressiv og prostituert (alle superlativer på en gang). Han selv er med på å drive en fabrikk hvor illegale kinesiske innvandrere syr vesker 16 timer om dagen for luselønn. Da Uxbal og broren Tito trenger penger diskuterer de å selge graven til faren ( som befinner seg i en 6-etasjers "betongblokk" på kirkegården Motnjuic). Uxbal får diagnosen prostatakreft med spredninger og beskjeden om at han har et par måneder igjen. Da bestemmer han seg for å bli "snill gutt" , reparere forholdet til ekskona, hjelpe den senegalske innvandrerkvinnen Ige og kjøpe ovner til kjelleren der kineserne sover. Ting går ikke etter planen, da kona Marambra ikke har forbedret seg stort, og de billige ovnene gasser alle kinaarbeiderne i hjel. Før Uxbal dør overlater han ungene til Ige som han knapt nok kjenner, men vurderer som bedre omsorgsperson enn kona Marambra.
Mye samfunnsfag i denne filmen,og selvsagt ikke noe galt i å vise samfunnets skyggesider, men
filmen ville nok vært bedre dersom Iñárritu hadde benyttet seg av den ukronologiske klipp-fortellingen fra 21 grams. "Biutiful" er kronologisk og litt vel langtrukken.
En av sjokkerende episodene var når Uxbal får lyst til å se sin far som har ligget i betonggraven siden 1966 og får lov til det (balsamert?) før denne kremeres. Har vært innom denne kirkegården under et besøk i Barcelona selv, den ligger ved botanisk hage og de olympiske anleggene. Tenkte tanken på hvor trist det måtte være å flytte inn i en betongblokk etter døden når man har bodd i en betongblokk hele livet, men det spiller kanskje ingen rolle? Den gangen tenkte jeg ikke på det som fullverdig grav, men det er tydelig det. Så er det tydeligvis attraktivt å kjøpe graver der også...
Tittelen "Biutiful" kommer fra en episode der barna spør Uxbal om hvordan man staver "Beautiful".
Hvis jeg hadde vist den på skolen ville det nok blitt i en samfunnsfagtime heller enn i spansktimen.
 |
| Montjuic kirkegården sett fra Botanisk hage |
mandag 5. mars 2012
Fyrvokteren
Fyrvokteren (2009) av Camilla Läckberg. Handlingen er lagt til Fjällbacka i Bohuslän, et lite tettsted med et sagnomsust fyrtårn. Det sies at de døde aldri forlater øya. Patrik Hedström må etterforske drapet på den nye økonomisjefen i kommunen, Mats Sverin.Parallellt med etterforskningen som tar 2 uker tid, fortelles historien til fyrvokterens kone Emelie fra 1870 til 1875.
Romanen innledes med at Annie Wäster, har flyktet fra sin voldelige mann og flyttet inn i fyret som har vært i familiens eie, med sin lille sønn Sam på 5 år, som er syk. Hun ser Emelie og dennes sønn som tydeligvis går igjen i fyret. Annie gamle kjæreste Mats kommer ut med båt etter å ha handlet for henne. Neste dag blir han funnet skutt i sin leilighet.
Det viser seg at Mats er en snill gutt, som ingen har noe å utsette på. Han har flyttet til Fjällbacka fra Göteborg etter å ha blitt grovt mishandlet av en gjeng. Han har også fattet mistanke til regnskapet for spaanlegget Badis i kommunen. Mats har dessuten jobbet for en organisasjon som hjelper mishandledekvinner å flykte fra sine menn og innledet et forhold til en av kvinnene han var kontaktperson for, Madeleine, hvis mann er leder for en motorsykkelgjeng. I tillegg blir 3 skolegutter forgiftet med kokain som de har funnet utenfor Mats port og med hans fingeravtrykk på.
Det virker som flere har hatt motiver for å ta ham av dage, men forfatteren greier å overraske leseren helt til det siste. Boka gir en bred skildring av kvinnemishandling både før og nå. Fint å se at det er mulig å skrive en god krim uten at ofrene blir partert eller at morderen skal være en busemann. Etterforskeren er her en familiemann, ikke den klassiske skilte og alkoholiserte typen (selv om jeg liker Wallander også). Har ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, men det virker lovende.
Romanen innledes med at Annie Wäster, har flyktet fra sin voldelige mann og flyttet inn i fyret som har vært i familiens eie, med sin lille sønn Sam på 5 år, som er syk. Hun ser Emelie og dennes sønn som tydeligvis går igjen i fyret. Annie gamle kjæreste Mats kommer ut med båt etter å ha handlet for henne. Neste dag blir han funnet skutt i sin leilighet.
Det viser seg at Mats er en snill gutt, som ingen har noe å utsette på. Han har flyttet til Fjällbacka fra Göteborg etter å ha blitt grovt mishandlet av en gjeng. Han har også fattet mistanke til regnskapet for spaanlegget Badis i kommunen. Mats har dessuten jobbet for en organisasjon som hjelper mishandledekvinner å flykte fra sine menn og innledet et forhold til en av kvinnene han var kontaktperson for, Madeleine, hvis mann er leder for en motorsykkelgjeng. I tillegg blir 3 skolegutter forgiftet med kokain som de har funnet utenfor Mats port og med hans fingeravtrykk på.
tirsdag 10. januar 2012
tirsdag 6. desember 2011
Gjess ved kommunegrensa Eidsvoll/Nes
Abonner på:
Innlegg (Atom)