http://peergyntparken.no
En av de mest spennende skikkelsene i dramaet er Knappestøperen. Det er en av skikkelsene som møter den gamle Peer Gynt på slutten av dennes dannelsesreise og stiller ham til regnskap for sitt bortkastede liv. Slik Knappestøperen selv sier, er hans oppgave "på Mesters vegne å hente sjelen". Om han er Guds eller Djevelens utsending sies det ikke noe om, men det viser seg at Peers sjel verken skal til himmel eller helvete, for han var verken god nok eller slem nok. Peer er "mislykket gods" og skal i støpeskjeen for å smeltes om til noe nytt. Dette skremmer Peer til de grader at han gjerne vil be djevelen (i Den magres skikkelse) om attest på at han er en synder for å unngå støpeskjeen.
Resirkuleringstanken gir assosiasjoner til hinduismen hvor man tror på gjenfødelse og nirvana. En fødes på nytt i en ny skikkelse fram til man oppnår nirvana, en tilstand der en ikke blir født på nytt. Da har man perfeksjonert seg og blitt "god nok". Som verdensvant person, kan man ikke helt utelukke at Ibsen kjente til hinduismen og hentet inspirasjon der.
En annen mulig tolkning er at Peer Gynt rett og slett møter seg selv som liten. Tidlig i dramaet forteller mor Aase at Peer lekte knappestøper med en støpeskje og at faren hadde gitt ham en gullmynt å støpe om. I tillegg sier Knappestøperen at Peer var ment til å bli "en blinkende knapp på verdensvesten ; men hempen glapp". Det kan vel tenkes at Peer møter seg selv i døren og holder dommedag over seg selv?
Ingen vil bekrefte at Peer har vært seg selv, så "resirkuleringen" er rett rundt hjørnet når Solveig redder ham ved å si at han har vært i hennes tro, hennes håp og hennes kjærlighet samt gjort livet hennes til en deilig sang (etter ca 40 års venting i en avsides hytte!).
Møtet mellom Peer Gynt, Solveig og Knappestøperen |
Fin blogg dette her... Takk for den..
SvarSlettSom du sier er det mer enn overveiende sannsynlig at Henrik Ibsen kjente til for eksempel Hinduismen. Orientelasmen sto sterkt i Europas åndsliv på 1800-tallet. Jeg vil kun påpeke at det i tillegg ville være rart om ikke Henrik Ibsen ikke også kjente til både Jødenes re-inkarnasjonslære, kjent gjennom begrepet gilgal, og at dette har vært opptatt i diverse kristne mysterietradisjoner opp gjennom tidene.
Vennlig hilsen Arnt Christian
Så ikke kommentaren før idag, har vært borte fra bloggen en stund, men kommer tilbake med en del kulturelt. Kjempehyggelig å få støtte for den tolkningen med litt bedre argumentasjon utfra religionskunnskaper enn det jeg selv har. Visste ikke at også jødene hadde re-inkarnasjonslære.
SvarSlettTusen takk for kommentar
Takk for en fin tolkning av hvem Knappestøperen var! Jeg setter stor pris på det.
SvarSlett