Arven etter Arn

"Arven etter Arn"  av Jan Guillou er en frittstående fortsettelse av trilogien om tempelridderen Arn Magnusson. Hovedpersonen her er Birger Magnusson (eller Birger Jarl) som er Arns barnebarn og Stockholms grunnlegger. Det er et uklart slektskaps forhold mellom Birger Brosa (Arns onkel) og Magnus Månesköld (Arns sønn) som har gitt Guillou spillerom for å skape Arn-skikkelsen.

Etter at Arn og Magnus ble drept i slaget mot danene, blir det fredstid, de fire enkene (Cecilia Rosa, Cecilia Blanca, Ingrid Ylva og Ulvhilde Emundsdatter) trekker i trådene. Den eneste sønnen til Cecilia Blanca og Knut Eriksson som har overlevd sitter på tronen til han en dag blir forgiftet,
trolig av en biskop som ønsker sverkerne til makten. Birger Magnusson blir etter hvert valgt til folkungenes jarl og får en avgjørende rolle i å holde riket samlet.

I starten virker Birger Magnusson ganske patetisk. Han blir forelsket i sin jevnaldrende tante, Alde Arnsdatter, for så å fornærme hennes forlovede ridder Sigurd, da denne er sønn av frigitt trell. Videre reiser han med en kamerat fra bryllup til bryllup for å delta i ungkarsleker, til han ender opp som far til en uekte sønn. 

Etter hvert skjer det imidlertid en utvikling. Som sin bestefar er Birger en dyktig kriger og kunnskapsrik leder, men han styres mer av kald fornuft enn av følelser. Han oppfordrer folkungene til å hjelpe barneprinsen Erik Eriksson til tronen for å forhindre borgerkrig. "Men nå skulle alle som hadde døtre eller sønner i moden alder sørge for at de gikk i brudeseng med erikere. Hvis den ordningen ble fulgt, ville det snart bare være folkunger rundt makten og kongekronen, det var bare å regne etter" ( s. 262) Birger går foran som et godt eksempel. Til tross for den store kjærligheten Signy, som blir mor ti flere av hans frillebarn, gifter han seg med barnekongens søster.

Birger Jarl

Selv om målet hans var å få folkungene til makten uten å spille blod, viser det seg at han har forregnet seg. Folkungene er splittet, da flere av dem er gift med erikere og har dermed flere tronfordrere. Det bryter et opprør, som Birger slår ned, og viser ikke nåde mot lederne, selv om han blir minnet på om bestefarens motto: å tenke på hvem man skal skåne.

Vi danner oss et bilde av Birger Jarl som kaldtberegnende og usympatisk, men satidig er han skildret som et eksempel på renessansetenkning. Han inngår en avtale med pavens utsending om å reformere kirken, samtidig skiller han kirke og stat. Ifølge ham  er loven det viktigste, og det er her Birger mener ar bestefaren tok feil: "Arn Magnusson overså betydningen av loven fordi han var så god kristen at han trodde kirkens og samvittighetens lover skulle være mer en nok for oss alle. Og der tok han feil, kanskje nettopp fordi han var enn så bedre mann enn du og jeg. Etter den seieren vi skal sikre oss i morgen, vil det bli kongelig lov om hjemmets ukrenkelighet i hele riket" (s. 420)

Birger Magnusson greier å samle Sverige til ett rike og grunnlegger Stockholm for å hindre angrep fra øst. Da barnekongen Erik Eriksson ikke etterlater seg barn, blir etter hvert Birgers sønn Valdemar  valgt til konge.

Valdemar Birgersson