Star Wars : The force awakens

Jeg er en gammel Star Wars fan, den føste filmen så jeg da jeg var 10 år. Empire strikes back og Return of Jedi gikk jeg og så flere ganger på kinoen (slik var det på 1980-tallet). Det som gjorde mest inntrykk da, var overraskelsen ved at Darth Vader viste seg å være Luke Skywalkers far. Hva var det som gjorde han slem, lurte jeg på?

Neste gjensyn med historien fikk jeg som 30-åring. Da kom forklaringen på hvordan Anakin Skywalker ble slem. Med tiden hadde jeg også blitt mer reflektert når det gjelder film, og jeg så på de gamle filmene på nytt. Noen momenter festet seg godt i hukommelsen:

"I en galakse langt, langt borte ..." er en start vi husker fra eventyrene, der alle personer er statiske: slem er også stygg, og snill er pen og smart osv. I Star Wars er helten og prinsessen ganske statiske, den mest spennende skikkelsen er Darth Vader. Først er han snill, så er han slem, så blir han snill igjen. Det som gjør han slem er karaktersvakhet - trangen til hevn, så angsten for å miste den han elsker.

En annen episode virker også interessant. Da helten Luke gjennomgikk opplæringen hos master Yoda, gikk han i en grotte der han skulle møte sin egen frykt. Inne støtte han på Darth Vader, som han hogget hodet av. da hjelmen falt av, så Luke sitt eget hode. Det han fryktet som verst var seg selv. Utfra dette kan en si at karakterene ikke er helt uten psykologisk utvikling.

Forventningene til det tredje gjensynet med Star Wars hadde bygget seg opp, og jeg må innrømme å ha blitt noe skuffet. Ikke over Luke og Leia, de har nok eldes med verdighet, aunsett hva onde penner kan finne på å skrive. Harrison Ford tar seg fortsatt godt ut som Han Solo, tross sine 73 år.  Historien begynner å preges av gjentagelser:

 1) "en droid skjuler et kart" er et motiv vi kjenner fra de første filmene.

2) "konflikten mellom far og sønn" - også. Leia og Han Solo har nemlig fått en sønn, som har gått til den mørke siden. Det i seg selv trenger ikke å være dumt, han kan ha arvet bestefars svakheter. Problemet er hvor grunn karakteren er. I et kort møte med faren, greier Ben Solo å lire av seg at han rives av en konflikt, for så å drepe faren sin noen sekunder senere. Ikke den store splittelsen, eller hva?  Utvelgelsen av skuespiller var heller ikke særlig vellykket. Vi er vel vant til at ondskapen enten er ustyggelig stygg eller kald og vakker, men ikke middelmådig og ordinær.

3) En ny og mystisk helt dukker opp  og skal læres opp til Jedi ridder. Denne gangen er det en kvinnelig helt, med Luke som læremester. Vil helten innfri forventningene i neste film? Og hvem sin hemmelige datter er dette?