Den siste magiker

Den siste magiker (2010), Belz & Ebub (2011) og Nimrod (2012) er en trilogi av Sigbjørn Mostue er en reise i filosofien og fortsetter tradisjonen til Jostein Gaarder, med røtter til Selma Lagerlöf.

Trilogien har flere lag: fantasyfortellingen,  filosofi og samfunnskritikk. Handlingen er lagt til Kløfta i våre dager, der 13 år gamle Simen havner hos bygdeoriginalen "Indianeren" etter å å ha knust en rute i huset hans. Det viser seg at Gregers (som mannen heter) er en magiker, og Simen blir hans lærling. I kjelleren hos Gregers ligger Gnosis-hulen, som er fullt av sfærer og bøker. Sfærene til bla Mozart, Hildegard von Bingen, Nietzsche og Disney er magikerens rådgivere. Den første boka følger 3-tallsloven: Etter å ha fått streng beskjed om ikke å drive med magi utenfor hulen, bryter Simen forbudet 3 ganger, noe som får tragiske følger.

Bok nr 2 starter med at demonen Ebub og katten Belz er sluppet løs fra  fangenskap og starter et "helvete" i bygda, i form av en realityserie, der folk dummer seg ut og sttemmer ut hverandre. Fin referanseramme til dagens virkelighet :-)

De 4 hovedpersonene Simen, Anders, Margrethe og Benedicte tilhører ulike samfunnslag og opplever ulike problemer i familien. Simen har to middelklasseforeldre som holder på å skilles,

Benedicte tilhører en overklassefamilie, med foreldre som tar henne på dyre ferie, men ikke klarer å gi kjærlighet. Anders bor med en enslig, trygdet mor. Margrethes familie får vi ikke vite så mye om, den er trolig A4.  I denne delen blir Simen belært av Nietzsche og får blant annet vite Goethes sfære at Gregers er en legemliggjøring av Faust. Hans synd bestod i å mane fram Belzebub når han tørstet etter kunnskap.

Bok nr 3 tar leseren til Disneyland, på jakt etter våpenet som kan beseire ondskapen og ligger gjemt i "de foldede hender", som ikke har noe med religion å gjøre. Noen en trodde var døde, viser seg å være levende, noen finner tilbake til egen kropp, og alt ender lykkelig, slik det bør være i eventyrene.

Originalt fortalt, uten at det bli like mye "lærebok" som Sofies verden.  Hildegard von Bingen, Nietzsche, Goethe og Disney er  en overraskende kombinasjon som appelerer til den voksne leser og skaper en mystisk stemning. Det hindret imidlertid ikke min sønn på 10 år i å lese bøkene en gang til når vi først var ferdige.  Det var velanvendte timer, og anbefales videre hvis du vil dele leseropplevelser med barna dine.