Maleficent

Eventyr ble fortalt muntlig i flere århundrer før de ble skrevet ned en gang på 1800-tallet. Hver forteller la til noe selv, og flyttet man til et annet land, tok man eventyrene med seg for å fortelle dem på en ny måte, slik at de skulle passe inn i den nye virkeligheten. Filmskaperne i dag gjør det samme: forteller eventyrene på en ny måte. Dette er tilfellet med Maleficent, som er en ny fortelling av Tornerose.

I folkeeventyrene var personene fremstilt i svart/hvitt: enten slem/stygg/ dum eller snill/pen/smart, ikke noe mellomting. Fantasysjangeren endret på dette, skurken var ikke nødvendigvis dum eller stygg og hadde kanskje noen gode sider. La oss ta Darth Vader fra Star Wars: I begynnelsen var han den snille Anakin Skywalker, som hadde en karaktersvakhet, og denne førte ham over til den mørke siden. I Empire strikes back møter han sønnen Luke i duell og blir "snill" igjen. Dette perspektivet ser vi også i Maleficent, som forklarer hvordan den onde feen ble slem.

Maleficent var nemlig en god fé som ble forrådt av en ung bondegutt hun forelsket seg i. Han ga henne "en drink med no rart i" og kappet av henne vingene, for å bli utpekt til kongens etterfølger.
Maleficent hevnet seg ved å kaste en forbannelse over datteren hans, Aurora (Gry). Hun skulle som kjent stikke seg på en tein på sin 16 bursdag og sove til en prins vekket henne.

I et forsøk på å unngå forbannelsen, sendte kong Stefan Aurora til en hytte i skogen, overlatt til tre gode féer som viser seg å være fehuer. De prøver å mate babyen med edderkopper, og det er like før jentungen ramler utfor et stup fordi hun springer uten tilsyn. Hadde det ikke vært for Maleficent som lusker omkring, ville jentungen vært død hundre ganger, hihi :-)

Etterhvert som Aurora vokser viser hun kjærlighet til Maleficent, som hun tror er hennes gode fé. Rørt, forsøker Maleficent å trekke forbannelsen tilbake, noe som ikke går, da det var implisist at "ingen makt kunne endre den". Fehuene til féer husker ikke instruksen godt nok og tar Aurora til slottet en dag for tidlig, rett på bursdagen, så hun skal rekke å stikke seg. Nice!

Prinsen dukker selvsagt opp og kysser prinsessa, men ..... det virker ikke, da det ikke er ekte kjærlighet. Gjenopplivingen kommer overraskende nok fra Maleficent, som jo er slem?! Her ser vi revidering av begrepen godt og ondt, i likhet med Frost (Frozen), som var inspirert av Snødronningen. Også der var bodde den ekte kjærligheten i skurkens hjerte.

Høydepunktet er kampen mellom Maleficent, hennes hjelper som kan være ravn, menneske eller drage, alt etter behov, og kong Stefan. Den tilfredstille det moderne publikums krav til action, filmen blir uforutsigbar, og tilskueren vet ikke om det blir happy ending eller tragisk slutt. Det visuelle er det heller ingenting å si på: Datagrafikken gjør sitt, og Angelina Jolie er lekker som den "onde" féen. For å ikke snakke om de vandrende trær som utgjør vakten til Malefients rike: de ligner skjeletter og er trolig inspirert av entene i Ringenes herre. En herlig og nyskapende collage,du blir definitivt ikke skuffet: