Bestefar er en rev

Bestefar er en rev (Trond Brænne, Anders Kaardahl, Cappelen Damm 2009) er en barnebok om døden. Benjamin mister bestefaren sin 1 juledag etter at de to har gått på skøyter og satt ut grøt til nissen.
Denne typen bøker (som det etter hvert er blitt mange av) gjenspeiler vanligvis et livssyn: kristen, agnostisk, materialistisk osv. Det originale ved denne boka er at den setter fokus på reinkarnasjon, fremstlit på en sjarmerende naiv måte. Etter døden blir man til en stjerne, en blomst eller et dyr, ifølge bastefaren.

Boka tar barnets syn på de voksnes forklaringer. Han er mistroisk, tar ikke alle forklaringer for god fisk, og vet at julenissen ikke finnes. Julenissen er bestefar. Da blir det logisk å tenke at det også er bestefar som spiser grøten som ble satt ut, helt til Benjamin ser en rev ved grøtskåla og konkluderer med at "Bestefar er en rev". Her er det også en mulig intertekstuell påvirkning fra Johan Borgens "bestefar er en stokk" (Av en født forbryters dagbok).

Flotte akvarellillustrasjoner, ofte i blåtoner som skaper en mystisk stemning.  Spesielt virkningsfullt er bildet der Benjamin og bestefar ser på et strjerneskudd, mens en blå rev løper i forgrunnen mot en busk med gule blader som stikker ut av snøen samt det siste der reven bader i lys på blåisen mot en lyseblå himmel full av stjerner. En vakker opplevelse.