Fortellersynsvinkelen blir delvis lagt til Oliveira, delvis til Morelli. Etter bruddet mellom Oliveira og La Maga veksler fortellingen mellom drøm og virkelighet, da Oliveira møter sin gamle venn Traveler og ser La Maga i dennes kone Talita.
I starten foreslår forfatteren to lesemåter: kap 1-56 (for å få med seg handlingen) eller hoppe mellom kap 1-155 i en rekkefølge forfatteren har satt opp evt. lage egen leseplan: "Min bok kan du lese som du vil" (forfra eller bakfra), hevder Morelli i romanen. Kap. 57-155 består av bruddstykker fra handlingsforløpet og Morellis bok, Oliveiras tenkemonologer og drømmer samt leketekster på fantasispråk eller f.eks. 2 kapitler i ett der meningen åpenbarer seg hvis man leser annenhver linje.
Den første lesemåten passer ifølge Cortazar for den "femi-leseren", som er ute etter å få løsninger eller oppleve andres problemer i mangel på sine egne mens han/hun sitter bekvemt i lenestolen. Den andre lesemåten er en utfordring til "den lekende leseren" som ønsker en dialog med forfatteren, altså å bli med på hans lek, å skape boka på nytt.
Antiromanen blir også en estetikkstudie der Cortazar stiller spørsmål om litteraturens oppgave. "Teksten skal ikke være et påskudd til å formidle et budskap", sies det i romanen. Et annet spørsmål er hvem som skaper verket: forfatteren, leseren, eller blir verket til i samspillet mellom disse? Kan ikke litteraturen være en lek?
Liker du filmer som 21 gram og Magnolia, vil denne boken sikkert appellere til deg.
God lek!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar