American gods

American gods (2001) av Neil Gaiman er en samfunnskritisk fantasyroman, der verdens mytologier møter det amerikanske samfunnet.

Hendlingen innledes med at småkriminelle Shadow Moon skal løslates fra fengsel. To dager før den planlagte løslatelsen omkommer hans kone Laura i en bilulykke sammen med hans beste venn.
På flyet hjemover, på vei tilå delta i begravelsen, møter Shadow mister Wednesday, som tilbyr ham  jobb. Shadow opplever dette som creepy, da den fremmede vet det meste om ham, og jobben er mystisk. Møtet er neppe tilfeldig.

Assosiasjonen til Robinson Crusoe og Friday blir raskt oppløst da vi skjønner at Wednesday er Odin, og at han lever av tvilsomme forretninger. Shadow blir fort desillusjonert når han oppdager at årsaken til at hans kone Laura omkom, var at hun utførte oral sex på bestekompisen hans og blokkerte girspaken.

 Wednesday tar Shadow på en reise gjennom USA, og vi blir raskt dratt i et univers der guder og vesener fra hele verdens mytologier eksisterer i skyggen av samfunnet.De ble en gang brakt til den nye verden og glemt av menneskene, som skapte seg nye guder. Wednesday/Odin samler troppene til kampen mellom gamle og nye guder.

"Our true believers passed on, or stopped believing, and we were left, lost and scared and disposssessed ... we exist on the cracks of society: Old gods in this new land without gods ...there are new gods growing in America, clinging to growing knots of belief: gods of credit card and free way, of internet and telephone , of radio and hospital and television, gods of plastic and of beeper and of neon. (s.150f).

Ofring har også  nytt innhold. Mediagudinnen som bryter inn i serier og talkshow på TV får spørsmål fra Shadow om hva folk ofrer til henne, blir svaret "Their time, mostly. Some times each other". Et velfortjent slag i fjeset på mediasamfunnet, der journalistene jakter på skandaler og man ofrer hva det måtte være for å henge ut noen i sosiale medier.

Menigmann har også skapt sine egne guder: En servtrise som blir spurt av Odin om hva hun tilber, er det kvinnefrigjøringen som fremheves. Hvem trenger guder når man kan digge seg selv?
 "To whom do you pray at dawn and at dusk? [...}
The female principle. It´s an empoerment thing. You know
Indeed. And this female principle of yours. Does she have a name?
"She is a goddess within us all", said the girl with the eyebrow ring color rising to her cheek" (s. 333)

Mens Wednesday og Shadow er på rekrutteringsreise, blir de forfulgt av de nye gudene. Fortellingen avbrytes gjentatte ganger av en krønike skrevet av Mr Ibis (den egyptiske guden Anubis) om hvordan guder og mytologiske vesener ankom den nye verden. Universet er befolket av egyptiske guder, hindu-guder, djinn, og vesener fra afrikansk, slavisk, irsk og germansk mytologi.  Dette stiller krav til leseren om å slå opp i ulike kilder for å få full forståelse av plottet.

Mister Nancy (alias Anansi, den vest-afrikanske edderkoppmannen og fortellerkunstens gud) spriter opp fortellingen med grove vitser gjennom hele handlingsforløpet. Anndre vesener krydrer ogsåleseopplevelsen med slang blandet sammen med litterære henvisninger.  Da Shadow er på vei til å gå under jorden, møter han en av Odins ravner for å motta instrukser. Der blir vi vitne til følgende samtale:

"Hey", said Shadow. "Huginn or Muninn or whoever you are.
The bird turned, head tipped, suspiciously on one side, and stared at him with bright eyes.
"say "Nevermore" said Shadow
"Fuck you", said the raven" (s.172-173)

Shadows avdøde kone dukker opp igjen i fotellingen som en "udød" og Shadows skytsengel, og bringer assosiasjoner til Orfeus og Evridike. Vil Shadow greie å få henne ut av dødsriket?
Deler av handlingen er nemlig lagt til dødsriket, som befolkes av guder fra ulike religioner.
Shadows drømmer utgjør en egen storyline, blant annet blir han stadig hjemsøkt av bøffelmannen (alias The land), som symboliserer gjenfødsel. Bøffelmannens budskap er at dette ikke er et godt land for guder.

Boka kan leses på flere plan, blant annet som en road story, ifølge forfatteren selv. Han tar oss til virkelige steder i USA, noen av dem er turistattraksjoner (House on the Rock,  Rock City , Lookout mountain), andre søvninger småbyer som Cairo og Lakeside. Hovedpersonene er også innom storbyer som Chicago, Las Vegas og San Francisco. Å finne stedsinformasjon på nettet forsterker leseropplvelsen.

Kampen mellom gamle og nye guder er ment å finne sted  på Lookout Mounttain, åsted for de historiske kampene mellom sør- og nordstatene. Her antyder forfatteren en annen type lesning av romanen. "None of this can actually be happening. If it makes you more comfortable, you could simply think of it as metaphor. Religions are by definition, metaphors [..] Religions are places to stay and look and act, vantage points from which to view the world  (s.551).  Boka handler om kampen mellom ulike verdier: de gamle gudene kjemper mot globalisering, teknologi, utbanisering, symbolisert ved ulike nye guder.

Shadow er under hele handlingen oppatt av å utføre tryllekunster med en mynt, det er en viktig ledetråd for leseren. Hva symboliserer mynten? Hva betyr tryllekunsten? Hva skjer og ikke skjer i virkeligeheten? "You took everybody´s attention, so they never looked at the hand with the coin in it. It´s called misdirection" (s. 575)

En tredje linje i plottet er etterforskningen av en rekke barneforsvinninger i "the good town" Lakeside. Løsningen åpenbares for Shadow i en drøm i form av et ordspill. Shadow løser saken, men stiller spørsmålet: Visste innbyggerne om det i flere århundrer?Ønsket de at saken skulle bli løst? Eller lukket de øynene i bytte mot økonomisk trygghet?

Et annet spørsmål vi begynner å stille oss underveis er om Odin egentlig er "snill" og hva hans egentlige intensjoner er.  I starten får vi vite at da han ankom den nye verden, ofret han seg selv til seg selv. Etter hvert skjønner vi at han ikke har noen betenkeligheter med å ofre andre og har få skrupler. Odin er en gammel grå kar med glassøye, men han forfører tenåringsjenter på motellene hvor han tar inn.Var det egentig tilfeldig at nettopp Shadow ble rekruttert?  Vi begynner også å lure på om Shadow er menneske eller en av gudene. Vil han vinne eller stoppe krigen?
På vei inn i dødsrilket må Shadow gi fra seg sitt ekte navn og sitt hjerte. Hvem er han da når han kommer tilbake derfra? Er han guddommelig eller menneskelig da?

Som sagt ovenfor byr boka på en rekke tolkningsmuligheter og intellektuelle utfordringer. Passer for deg som liker å løse gåter fremfor å få servert tydelig budskap.  Når man har lukket siste side, blir man fristet til en ny lesning.

Opprinnelse av Dan Brown

Opprinnelse (2017) av Dan Brown åpner med drapet på  vitenskapsmannen Edmond Kirsh i Guggenheim-museet i Bilbao, i det han holder et foredrag. Slik blir han forhindret i å avsløre en provoserende og skremmende oppdagelse om livets opprinnelse og menneskehetens framtid.

Leseren vet at Kirsh  i forveien hadde holdt foredraget for tre religiøse ledere: en rabbiner, en imam og en katolsk biskop, som vil hindre spredning av budskapet. Imamen og rabbineren blir tatt av dage noen dager etter, mens biskopen, som også er kongens skriftefar, holder seg i live.

Robert Langdon og museumsdirektøren Ambra Vidal er sammen om å finne fram til videoforedraget, som Kirsh ikke fikk vist. De får instrukser av "Winston, som er en super-datamaskin, konstruert av Kirsh og gjemt på et ukjent sted i Barcelona.

Spanias konge er døende, og gjemmer på en hemmelighet. Tronarvingen Julian er ugift og forlovet med Ambra Vidal.  Langdon oppdager at gjestelista for foredraget ble endret i siste liten, etter en telefon fra slottet. Leseren blir ledet fra den ene mistanken til den andre: Står biskopen eller kongen  bak mordet, eller er dette et selvmord, som Kirsh selv har regissert for å skape PR for sin oppdagelse? Løsningen er så uventet, at Browns tidligere romaner blekner.

Hovedtemaene i boka er Guds eksistens, livets opprinnelse, menneskeartens framtidige skjebne og kunstig intelligens.  Stod en intelligens bak skapelsen?  Vil en intelligens utrydde mennesket som art?
Hvilken intelligens truer menneskeheten?  Dette er noen av spørsmålene som stilles gjennom handlingen. Noe endelig svar på det får vi ikke, men følgende diskusjon med Ambra Vidal og Robert Langdon nører videre opp under vår nysgjerrighet.

"Et mønster er enhver tydelig organisert sekvens. De finnes overalt i naturen - de spiralformede solsikkefrøene, de sekskantete cellene i en bikube, ringene på et vann etter et vak, og så videre. [...]
Den andre forskjellen mellom koder og mønstre", fortsatte Langdon, "er at koder ikke finnes naturlig i verden. Noter vokser ikke på trærne, og symboler skriver ikke seg selv i sanden. Koder er oppfinnelser av intelligente bevisstheter. De er intensjonale". [...]
      Ambra så lenge på ham. "Hva med DNA?"
     Et professoraktig smil kom til syne i Langdons ansikt. "Bingo", sa han. "Den genetiske koden. Den er paradokset."
    Ambra følte en bølge av opphisselse: Den genetiske koden inneholdt åpenbart data - instruksjoner om hvordan organismer skulle bygges. Etter Langdons logikk betydde det bare én ting. "Tror du DNA ble skapt av en intelligens?" (s. 467)

Ikke nøl med å investere noen ledige timer i denne trilleren.

Jerusalem - bygda som trenger en leder

Romanen Jerusalem (1901-1902) av Selma Lagerløf skildrer hvordan en gruppe bønder fra Dalarna blir rekruttert av en sekt, selger sine gårder og drar til Jerusalem, der de mer eller mindre går den sikre død i møte.Hva er det som kaster dem ut i dette eventyret? Det er nemlig slik at bygda med patriarkalske verdier på et tidspunkt mangler en leder.

Sentralt i historien er Ingmarssønnene, som i flere generasjoner har holdt til på Ingmarsgården og vært bygdas moralske forbilder. "Men jag har tänkt så her ochså, att det er besynnerligt, att vi Ingemarer har blivit behållna vid gården i många hundra år, medan alla andra gårder har bytt om ägare. Och så tänker jag , att det er därför, att Ingemarerna har ¨sokt att gå Guds vägar. Vi Ingemarer behöver inte frukta människor, vi skal bar gå Guds vägar" (s. 24)

 Navnet Ingmar går i arv, så arvingen heter alltid Ingmar Ingmarsson. Bygdas folk har lite utdannelse og trenger ledere å følge etter i en tid da flere sekter kjemper om tilhengere.

"I den där församlingen hade de ännu inte skaffat sig någon skollärare, som hade genomgått seminarium, utan de hade en gammaldags skolmästare, som bara var en självlärd bonde. Denne var en dyktig man, som ensam kunde läsa med hundra barn; han hade varit skolmästare i mer än trettio år och hade mycket stort anseende. Det var inte långt ifrån, att skolmästaren tyckte, att han hade hela församlingens andliga välfärd på sitt samvete, och han var ofta orolig över att de hade en präst, som als inte kunde predika" (s. 55)

På denne tiden står bygda uten noen leder. Stor Ingmar har omkommet i et forsøk på å redde noen barn fra elva, og han etterlater seg fire døtre og en sønn som er for ung til å ta over gården. Dette viser seg skjebnesvangert for bygda. Ingmarsgården styres nå  av Karin Ingmarsdotter, som først er gift med en alkoholiker, og som etter å ha blitt enke gifter seg med sin tidligere forlovede Tims Halvor. Det tar ikke lange tiden før bygda blir splittet da en ny predikant kommer til bygda og starter en menighet, som kaller seg Helgumianerne.  Vekkelsen splitter ikke bare bygda, men også familiene.
Karin og Halvor er blant dem som slutter seg til sekten.Sektlederen Helgum overtaler etter hvert sine tilhengere til å selge gårdene og dra til Jerusalem for å følge i Jesu fotspor og skape enighet i en splittet verden.

Bokas hovedperson og helt, Ingmar Ingmarsson er på dette tidspunktet forlovet med skolemesterens datter Gertrud, som han svikter for å få tilbake gården som nå har blitt auksjonert bort. Den er kjøpt av dommer Svensson som er opptatt av å gifte bort sin datter Barbro. Vi skjønner senere at hun kommer fra en slekt der det trolig er en genetisk sykdom som rammer gutter. Blant overtroiske bønder blir dette til en "forbannelse", så datteren er ikke lett å gufte bort. Hvordan kan Ingmar Ingmarsson bli en samfunnets støtte og rollemodell, når han så langt virker som en antihelt?

 Jerusalem er på denne tiden en by i Palestina, som er en økonomisk tilbakestående provins i det Ottomanske riket. Ankomsten blir alt annet enn forventet. Bøndene møter et land med dårlig infrastruktur, trange og skitne gater, og ikke minst en by full av splid."Här är det, som katoloken talar illa om protestanten, metodisten om kväkaren, luteranen om den reformerte, ryssen om armeniern. Här smyger avunden, här misstror svärmaren helbrägdgöraren, här tvistar den renlärige med kättaren, här övas ingen misskund, här hatar man för Guds högre äras skull varje människa" (s. 334)

Her forenes Helgumianerne med en amerikansk sekt med navnet Gordonisterna. Her blir de utsatt for utfrysning og baktalelse fra andre kristne, dør som fluer av sykdommer og lurer på hva som var Guds mening med å føre dem til det hellige land. Sekten har strenge regler som ikke tillater dem å ta lønnet arbeid eller gifte seg. Slik går det til Ingmar Ingmarsson dykker opp for å rette opp i det han har gjort urett og føre Gertrud tilbake til Sverige. Det er her Ingmar Ingmarsson først viser seg som leder, da han lærer Gordonistene å forsørge seg ved eget arbeid. Han vinner alles respekt før han vender tilbake til gården for å fortsette tradisjonen som hans forfedre hadde: å bli en verdig leder.

Det er ingen tvil on at Lagerlöf er motstander av religiös fanatisme, men noe av det beste i romanen er at hun skildrer flere sider ved personene, selv de som virker usympatiske  blir skildret med flere sider. Vi får en forståelse for hvorfor folk er blit "frelst" eller lar seg "frelse".  At Ingmar Ingmarsson
vender tilbake som en verdig leder for bygdesamfunnet formidler et viktig budskap om at den gode leder ikke er den som ikke har feilet.

Indiana Jones for barn

Tom Egelands bøker om Robert er en flott spenningsserie for barn og ungdom, som minner om Indiana Jones filmene. 14 åringen Robert har skilte foreldre. Faren er lege i Sør Amerikas jungel,
mor er arkeolog. Robert er med henne ved utgravninger og havner i ulike actionfylte eventyr gang på gang når han ikke følger beskjedene fra mamma om å ikke gå alene på utgravningsområdene. Han er i ferd med å løse mysterier når det viser seg at en motstander er interessert i det samme. Både Robert og mora holder på å bli drept flere ganger, men blir hjulpet av overnaturlige hjelpere.

I Katakombens hemmelighet finner Robert et smykke i en katakombe i Roma. Katakomben raser sammen, men Robert blir guidet ut av Angelina, som led en martyrdød for flere hundre år siden. Et annet identisk smykke er funnet i Borgund stavkirke, og to munker fra et mystisk orden er på jakt etter disse.



I Skatten fra Miklagard finer Robert en runepinne med kodet skrift
i en utgravning av et vikingskip i Vestfold, som sender ham på leting etter et beger.  Begeret, som vikingene har tatt med seg fra Konstantinopel, viser seg å være intet mindre enn den hellige gral. Skurken i denne boka er en ond arkeologiprofessor og Roberts hjelper er en vikinggutt som har drukket av begeret og som nå er en mystisk gammel begravelsesagent.










I Mumiens mysterium er Robert i Egypt i et nyoppdaget gravkammer, som det hviler en forbannelse over. Alle som var med på åpningen vil dø, samt et vulkanutbrudd kommer til å bli utløst. For å avverge dette, må Robert forene mumiene av to kjærester: en egyptisk prinsesse og hoffastrologens sønn, som ikke fikk være sammen da de levde. Han trenger derfor nøkkelen til et annet gravkammer, som er skjult i en trang labyrint i Kheops pyramiden: Denne gangen er en terroristgruppe på jakt etter skatten, mens den avdøde prinsesse Berenice hjelper Robert med letingen.

Mr Brooks

For alle som liker Kevin Costner vil Mr Brooks (2007) være en kjempe stor overraskelse. Vi er vant til å se ham som en helt. Hovedpersonen Mr Brooks er en suksessfull forretningsmann, en familiefar og en ... seriemorden (du leste ikke feil, nei). Han dreper ikke for moro, men fordi han er avhengig, han går på AA-møter og har vært clean en stund. Helt til han sprekker igjen og blir observert av en småkjeltring som starter utpressing. Kravet er ikke penger, men å bli med på et  mord, noe Brooks ser ser nødt til å gjennomføre.

Imidlertid kommer datteren hjem fra college. Hun har slutten pga av graviditet, men Mr Brooks skjønner at hun også har begått et mord ... eplet faller ikke langt fra stammen. For at ikke datteren skal bli avslørt, drar Brooks til den andre byen for å begå et nytt mord, som om en seriemorder skulle være løs der.

Hvorfor føler seeren empati for Brooks? Er det fordi han prøver å slutte? Fordi han er en omsorgsfull far og ektemann? Eller er det Kevin Costner- effekten?  Filmen har flere uventede vendinger, og holder spenningen oppe helt til slutt. MÅ SEES!

Divergent

Divergent av Veronica Roth er en trilogi om et postapokalyptisk samfunn, maktkamp og personlige valg og verdier. Handlingen er lagt til Chicago etter en utslettende krig. Menneskene i bysamfunnet har delt seg i 5 fraksjoner : sannferdig, fredsommelig, lærd, uselvisk og fryktløs. Oppdelingen har skjedd etter hvilke egenskaper hver fraksjon mente var mest ødeleggende  for samfunnet, og derfor viktig å bekjempe.




Fraksjonene har ulike samfunnsoppgaver: de uselviske er ledere og sitter i byrådet; de lærde driver med vitenskap, de fredsommelige driver landbruk, de sannferdige er jurister, de fryktløse er forsvar og politi. Ungdommene som fyller 16 må velge fraksjon etter en evnetest(ikke nødvendigvis den de er oppvokst i eller den testen tilrår), men må gå gjennom en opplæringsperiode og klare opptaksprøven. Klarer man ikke det, blir man fraksjonsløs. De fraksjonsløse lever i fattigdom og må ta jobbene ingen andre vil ha:"De er vaktmestere og bygningsarbeidere og søppeltømmere, fabrikkarbeidere, togførere og bussjåfører» (s. 25)




Hoverdpersonen Beatrice Prior er oppvokst i uselvisk, men velger å bli fryktløs. Hennes bror Caleb velger å bli lærd. Samfunnet preges av en konflikt mellom lærde og uselviske. De lærde ønsker å styrte de uselviskes tyranni. Gjennom Beatrices beskrivelse av fraksjonen får vi inntrykk av at Uselvisk har strenge kristne verdier. De feirer ikke bursdager (det er for selvopptatt), har ikke speil, klær seg i grått. Det kristne skinner igjennom deres opptaksseremoni:  "Et av de eldre medlemmene leser fra manifestet, som er en kortfattet tekst om viktigheten av å glemme seg selv og om faren for all slags egoisme. Deretter vasker alle de eldre medlemmene apirantenes føtter, og så deler vi et måltid, hvor hver av oss serverer den som sitter til venstre" (s. 304).





Før valgsseremonien blir ungdommene testet under påvirkning av et serum. Avhengig av hvordan de tenker og løser problemer, får de en anbefaling om hvilken fraksjon de har anlegg får. Men noen har anlegg for flere, de er divergenter, akkurat som Beatrice. Det viser seg farlig å være divergent, da  disse ikke passer inn i en kategori .... de har selvstendg og unik tenkemåte.





Fryktløs er den fraksjonen som har den tøffeste opptaksprøven, og halvparten av aspirantene risikerer å bli fraksjonsløse.  De må bestå prøver i kampsport, våpenbruk, utholdenhet og beseire egen frykt under simulering med et serum. Beatrice, som velger navnet Tris , begynner underveis å stille spørsmål ved fraksjonens verdier og hele samfunnsordenen. Hun oppdager at fryktløs kan bety både modig og hensynsløs. Miljøet er preget av hard konkurranse, overlevelseskamp og svik. 

"Kanskje de fryktløse i sin tid ble grunnlagt med de edleste motiver, med de rette idealene og de rette målsettingene: Men siden den gangen har man beveget seg milevidt fra utgangspunktet. Og det samme gjelder for de lærde, tenker jeg. For lenge siden strebet de lærde etter kunnskap og oppfinnsomhet for å bruke dem i det godes tjeneste: Nå streber de etter kunnskap og oppfinnsomhet for egen vinnings skyld. Jeg lurer på om de andre fraksjonene lider under det samme problemet. Dette er noe jeg ikke har tenkt på før. (s.169)" Tris blir forsøkt drept av en medaspiranten Peter, men reddes av instruktøren Four, som hun etter hvert forelsker seg i.

Det viser seg at Four(Tobias Eaton)er sønn av den uselviske byrådslederen Marcus, som viser seg å ha vært en hustyrann og konemishandler. Tobias er også divergent. Natten etter opptakseremonien er alle fryktløse injisert med serum som gjør dem til datastyrte zombier, som de lærde sender ut for å drepe uselviske. Serumet virker imidlertid ikke på divergenter, derfor prøver Tris og Tobias å avverge massakren.Konflikten mellom lærde og uselviske er  kanskje ikke overraskende: den klassiske konflikten går tilbake til middelalderen, da kirken prøvde å strupe vitenskapelige oppdagelser.

I bok nummer 2, Opprøreren, blir en ny samfunnsorden etablert. Tobias møter sin mor, Evelyn, som han trodde var død. Hun er blitt fraksjonsløs og planlegger et opprør for å avskaffe fraksjonene.

Tobias er ikke overbevist om at å støtte moren er det rette valget.  Tobias, Tris og deres nårmeste venner søker allierte blant de sannferdige og de fredsommelige, mens de lærdes leder Jeanine jakter på divergenter.

Tris og Tobias er ikke alltid enige, bla søker Tris samarbeid med Marcus Eaton faren, som Tobias hater.Tobias sin far har fortalt at de uselviske sitter på en hemmelighet, som Jeanine ikke vil at verden skal få vite.

Denne delen av trilogien preges av action og adrenalin: det er skyting, kamper, jakt ....   En får inntrykket av at alle står mot alle i et samfunn i oppløsning. De fraksjonsløse kjemper for å styrte samfunnsordenen, de lærde søker å utrydde uselviske og divergenter.



Tris går inn i de lærdes hovedkvarter for å hindre at flere av deres medsammensvorne begår selvmord under påvirkning av et nytt serum. Dette er et sjakktrekk fra  Jeanine for å få tak i Tris, som skal brukes som prøvekanin når serumene skal forbedres. Det er noen overraskende vendinger, som viser at svart er ikke nødvendigvis svart, og hvitt er ikke hvitt heller. Caleb holder på å medvirke til Tris  henrettelse, mens Peter redder livet hennes.

Det viser seg at samfunnet deres er et eksperiment styrt utenfra. Dette blir avslørt når en hemmelig video blir vist offentlig. På videoen ser  folk en slektning av Tris som forteller om eksperimentet før hukommelsen hennes blir "nullstilt".

I siste del av trilogien, De lojale har Evelyn Eaton innført en ny diktatur, og en ny motstandsbevegelse vokser fram og vil gjeninnføre fraksjonene.  I likhet med andre revolusjoner, er denne et eksempel på at det ikke er av det gode om "den som var intet skal bli alt".
Her tar forfatteren i bruk en ny fortelleteknikk. Synsvinkelen veksler mellom Tris og Tobias i annethvert kapittel.

Tris, Tobias og deres nærmeste venner har tatt seg utenfor byens grenser. Det ser et postapokalyptisk landskap.  "Det er som om landskapet er en avbrutt setning, hvor den ene siden henger dinglende og uferdig i luften, mens den andre handler om noe helt annet. I vår ende av setningen er det et øde landskap, gress og veistumper. I den andre enden er det to betongmurer med fem-seks jernbanespor mellom seg" (s. 86)

Her kommer de i kontakt med Byrået som står bak samfunnseksperimentet. Byrået ledes av David, som tidligere var forelsket i mora til Tris. Han avslører at Natalie Prior ble sendt inn i Chicago med et oppdrag:  å hindre drap på divergenter og smugle dem ut av byen. Hun ble imidlertid forelsket og ble værende innenfor. "Vi ble fortalt at fraksjonene ble formet for å løse et problem  - problemet av våre karakterbrister"( s. 110)  Byråets mål var å forbedre menneskerasen ved at det tter hvert  ble født flere divergenter.

Tris har gjennomskuet at  fraksjonene ikke løser verdensproblemene, da hver gode egenskap kan også også dyrkes på "vrangen": " Jeg merker meg hver og en av egenskapene han lister opp - frykt, lav intelligens, uærlighet, aggresjon, egoisme. Han snakker faktisk om fraksjonene. Og han har rett når han sier at fryktløse blir modige, men grusomme; de lærde blir intelligente, men forfengelige; de fredsommelige blir fredelige, men passive; de sannferdige blir ærlige, men taktløse, mens de uselviske blir selvutslettende, men kuende" s. 102

Byrået har også innsett at eksperimentet er mislykket, og vil derfor slippe en serumbombe over byen for å nullstille hukommelsen till byens innbyggere. Dette vil Tris og Tobias forhindre ved å stjele et serum, man kan vaksinere noen utvalgte med. Broren til Tris, Caleb er med på laget og ønsker å sone sitt svik.  Både Tris og Tobias utkjemper en kamp med seg selv.

Tris splittes mellom ønsket om å tilgi og hatet mot sin bror.  Hun søker etter sannhet, etter et samfunn med de rette verdiene, men føler seg hjemløs i alle samfunnene hun kjenner: "Kanskje det er sant. Kanskje vi vil føle oss som fremmede uansett hvor vi drar, enten det er til verden utenfor Byrået, her i Byrået eller tilbake til eksperimentet. Alt har endret seg, og forandringene kommer ikke til å slutte her.

      Eller kanskje vi vil klare å finne et hjem inne i oss selv som vi kan bære med oss hvor vi enn drar - litt som jeg nå har moren min i meg" (s. 154)

Tobias splittes mellom mor og far, mellom rett og galt, det mennesket han er og det han ønsker å være.

 " Jeg vet fortsatt ikke hvem sin hukommelse jeg skal slette: Marcus´

eller Evelyns?

Normalt ville jeg prøvd å resonnere meg frem til hva som ville ha vært det mest uselviske valget, men i dette tilfellet virker begge mulighetene like egoistiske: Å nullstille Marcus vil bety å fjerne det mennesket jeg hater og frykter mest av alt her på jorden. Det vil bety at jeg vil være befridd fra hans innflytelse.

     Å nullstille Evelyn vil bety at jeg forvandler henne til en ny mor - en som ikke vil svikte meg eller ta beslutninger ut fra et ønske om hevn, en som ikke ønsker å kontrollere alle for å slippe å stole på dem.

    I begge tillfelle vil min situasjon bli bedre. Men hva vil være til størst fordel for byen?

Det vet jeg ikke lenger?"  (s. 337f)

Jeg ønsker ikke å avsløre slutten på boka, men det er ikke noe happy ending, slik som i filmatiseringen. Romanens ending er  mer i tråd med den uselviske (eller kristne) selvoppfringstanken. Gå inn for boka!