Den tiende symfoni

Den tiende symfoni (2007) av Joseph Gelinek er en krimroman om musikk. Forfatterens egentlige navn er Máximo Pradera Sánchez, som har valgt navnet til en fiolinist som Beethoven en gang hadde skjelt ut.
Boka åpner med et tilbakeblikk på en bilutforkjøring der et kjærestepar blir hardt skadd. Det viser seg senere at det er et tilbakeblikk, hvem disse er avsløres helt på slutten.

I neste kapittel får den unge musikologen Daniel Paniagua i oppdrag å overvære en privat konsert  der dirigenten og komponisten Roland Thomas skal fremføre den rekonstruerte tiende symfoni av Beethoven for noen få utvalgte i huset til millionæren og frimureren Marañon.Millionæren ønsker Daniels ekspertmening om verket. Den unge musikologen fatter mistanke til at verket ikke er en rekonstruksjon, men et originalverk, nemlig at Thomas har kommet over Beethovens manuskript som han prøver å utgi som sitt eget.

Neste dag blir Thomas funnet drept med et originalt våpen: en guiljotin. På hodet hans er det tatovert noter som viser seg å skjule koden til en bankboks. Daniel blir bedt om å bistå den kvinnelige dommeren med saksforberedelsen. Fortellingen følger Daniels etterforskning og gir leseren innblikk i Beethovens musikk og
en ny versjon av kjærlighetshistorien med "immortal beloved".

Spenningen stiger når vi får vite at millionæren Marañon har utlovet en belønning på en halv million euro dersom Daniel fører ham til Beethovens manuskript og at han har en samling torturinstrumenter i kjelleren, blant dem en guiljotin. En  av gjestene på konserten, som er i slekt med Napoleon Bonaparte har falsk alibi for drapsnatta, og  den kvinnelige dommeren trenerer politiets etterforskning så mye hun kan.  Hvem er morderen, og hvor er verket skjult?

En roman som virkelig er verdt å lese på flere plan : krim, kjærlighetshistorie eller roman om musikk.

17 mai på Eidsvoll

Boticellis hemmelighet

Boticellis hemmelighet av Marina Fiorato (2010)  er en blanding av spennings- og historisk roman, som bygger på ulike tolkninger av Boticellis maleri "Primavera". Handlingen er lagt til Italia på 1400-tallet.

Boka starter med at den  16-årige prostituerte Luciana Vetra fra FIrenze møter munken Guido som gir henne et hefte som handler om å finne tilbake til Gud idet hun gjør fra seg på Ponte Vecchio. Hun tørker seg med papiret og forklarer at hun ikke engang kan lese ordet "pikk". Starten tar selvsagt bort all romantisering av Firenze og Renessansen som leseren måtte ha. Luciana (som også er fortelleren i historia) får samme dag tilbud om å stå modell for Boticellis Flora i "Primavera". Når hun nevner byene Genova, Pisa, Napoli og Venezia, blir kunstneren sint og jager henne på dør uten betaling. Luciana stjeler il cartone (skissa til maleriet) som fører til en rekke drap. Først blir hennes venninne funnet drept, så den rike elskeren som formidlet modelloppdraget. Luciana søker tilflukt i klosteret hvor hun har betjent flere munker og ber bror Guido om hjelp. Da det viser seg at mentoren hans også er blitt drept, blir historiene deres vevd sammen.
De ser seg nødt til å flykte og prøver å finne gåten bak maleriet.

Halve romanen forteller om Luciana og Guidos flykt fra by til by mens de finner spor og tolker maleriet.
Her møter man en Indiana Jones-univers med en rekke forviklinger og en spedalsk leiemorder etter seg. De finner ut at figurene i maleriet symboliserer byer og at de forteller om en militær allianse mellom "De sju". Blant dem er Lorenzo de Medici fra Firenze, fyrsten av Pisa, kongen av Napoli, og paven i Roma. Selv om noen av hendelsene blir overdrevent dramatiske, er det en underholdende lesning. Heltene drukner nesten mens de blir frakta til Napoli i en båt, blir reddet da Guido blir forvekslet med sin fetter (sønnen til fyrsten av Pisa), flykter fra Napoli idet byen blir rasert av et jordskjelv og til slutt tat ttil fange et Lorenzo de Medicis sønn sitt bryllup i Firenze. Luciana viser seg å være datteren til dogen av Venezia, og Guido blir kastet i fengsel. På dette tidspunktet har han mistet troen på Kirken.

Luciana tilbringer et halvt år i Venezia hvor hun bla får undervisning av Chistoffer Columbus og møter "en ingeniør fra Vinci" på en reise til Milano sammen med sin mor. Den ikke ukjente for oss ingeniøren produserer avanserte våpen for fyrsten av Milano. Luciana blir låst i et tårn for å hindre fluktforsøk, men vakten viser seg å være bror Guido. Etter litt flere forviklinger viser det seg at syv byer har inngått en allianse i forsøk på å samle Italia til en stat, og at Lorenzo de Medici er hjernen bak planen. For å gjennomføre den må de angripe Genova, noe heltene greier å avverge før de etter enda noen forviklinger blir mann og kone.

Tolkningen av "Primavera" bygger på vitenskapelige arbeider og er i seg selv en interessant lesning. Forviklingene skaper spenning og underholdning, men blir noe "søkt" for en krevende leser. Mange vil imidlertid elske alle vendepunktene og happy end-en.  Samtidig greier forfatteren å skape et realistisk bilde av levekårene på 1400-tallet. Noen ganger blir man imidlertid noe skeptisk når Luciana, som til vanlig strør rundt seg med banneord, sammenligner rommene i klosteret med "russiske dukker" og snakker om "kreftsvulstene i Kirken". Hun er nok verken lærd eller bereist nok til slikt, og en kan ikke være sikker på at kreft var kjent som sykdom da.

Alt i alt kan jeg sei at boka har noe å by både det lesevante og det mindre lesevante publikum. Jeg føler at lærte en del om italiensk renessansehistorie, så det var velanvendt tid. Liker du "Da Vinci-koden" eller Indiana Jones, vil dette være noe for deg også.

Vårskulptur

Penetrering

                                              

Penetrering er en roman av Unni Drougge som ble utgitt i 2006. Den handler om den kontroversielle installasjon- og performance-kunstneren Maximilian Frisk som stiller sin kropp i kunstens tjeneste, og som etter eget utsagn ønsker å leve for kunsten som del av et kunstverk.

Romanen starter med Maximilians tilbakeblikk på natten da hans kjæreste Linnea blir voldtatt etter å ha drukket seg full på byen på grunn av en krangel de hadde i forveien. Hun opplever Maximilian som lite støttende og flytter ut, mens han planlegger sitt livs kunstverk. Skildringen av de tre dagene før kunstverket blir til, utgjør halve boka, og er en slags reise i seg selv. I romanens andre del viser det seg at Maximilian har gjennomgått en penisamputasjon og stiller ut sin nye kropp som et kunstverk.Dette utløser en mediastorm som gjør ham verdensberømt, og kunstneren blir kåret til Sveriges mest sexy mann. Romanen slutter med Maximilians død, da han blir mishandlet til døde av 3 fulle menn.

Det er hovedsakelig Maximilian som er jeg-fortelleren i boka, med noen unntak i andre og tredje del av romanen, der det skiftes til autoral refererende synsvinkel. Fortellemåten er svært original, da forfatteren og jeg-fortelleren har ulik kjønn. Den kvinnelige forfatteren beskriver hendelsene utfra en manns ståsted.

Maximilian Frisk er 36 år, blond, attraktivt  og er oppvokst i ett av forstedene til Stockholm med en enslig mor. Allerede fra første setningen i romanen danner vi oss et inntrykk av at han er en kynisk og hensynsløs person. «Jeg syntes det var et vakkert syn da kjæresten min akkurat har blitt voldtatt» (s. 7). Leseren blir klart sjokkert over at noen kan bli inspirert av en slik hendelse.  De tre dagene han går og venter på kunstprosjektets gjennomføring, blir vi kjent med både hans bakgrunn og kvinnesyn.

 Vi får inntrykket av at han er en kynisk kvinnehater, da han er innom en kafé, en kunstnerfest, en nattklubb og en fordekt bordell og omtaler alle kvinnene med forakt.  Den eneste kvinnen han omtaler i positive vendinger: han ser på henne som ærlig, frigjort og ekte.

Den andre kvelden drar Maximilian til forstedet han vokste opp i, og vi får innblikk i hva som har formet ham som kunstner og person. Han vokste opp med mora og en slem stefar, uten å kjenne sin biologiske far. Han knytter åndelige bånd til den homoseksuelle kunstlæreren Jösta og flytter til ham etter en episode hjemme, da stefaren ødelegger hans maleri av en naken kvinne med kniv. Læreren forteller ham at først nå er kunstverket fullbyrdet. Denne tanken om fullbyrdelse viser seg å stå sentralt i Maximilians store kunstprosjekt.

På vandringen gjennom forstedet får vi innblikk i at Maximilian har utnyttet flere kvinner i sine kunstneriske prosjekter. Ei av dem er ungdomskjæresten Yvonne, som blir stilt ut etter å ha blitt rusavhengig og prostituert. Til slutt stikker Max innom mora si, som han forakter i likhet med andre kvinner. Når hun forteller at hun har truffet en ny mann, styrter kunstneren ut av leiligheten med tanken på at  hun lar seg utnytte på nytt «Moren min lot det skje igjen. Lot pikken trenge i det ødelagte motstandløse livet sitt» (s. 135)

Å vandre i Maximilians tanker bidrar ikke akkurat til at vi føler noe sympati for ham, men tvert imot forsterker synet på ham som en antihelt . På en annen side virker det som om det ligger en del samfunnskritikk i hans sarkastiske observasjoner. Han kritiserer samfunnet for å ha blitt seksualisert: " I dag er ikke sex skambelagt overhodet. Sex er konsumsamfunnets glidemiddel. Mediene slynger sexsjokkene i ansiktet på oss, det seksuelle innholdet på tv og i underholdningspressen øker hele tiden, nettet består av 70 % porno, sex er det vanligste søkeordet. Men folk puler stadig dårligere. Pulingen har mistet sin mystikk. Likevel skal det pules hull i hodet på folk» (s. 42)

Spenningen bygges opp ved at leseren blir stadig mer nysgjerrig på hva kunstprosjektet går ut på. I bokas andre del skjer det leseren minst forventer: at kynikeren Maximilian får sin egen manndom amputert, får operasjonen filmet, for så å la kroppen sin bli avduket av to pinup-jenter med silikonbryster i kanindrakter. Leseren sitter igjen med flere spørsmål om hvorfor Max går til dette skrittet, og hva slags budskap han ønsker å formidle. Er han drevet av galskap, eller oppmerksomhetshunger? Eller ligger det en dypere filosofi under?

 I talkshow og intervjuer i etterkant av fremvisningene, forklarer kunstneren at fallosen er et maktsymbol i det mannsdominerte samfunnet. Han påstår da at han ved å kvitte seg med sin egen penis er blitt frigjort fra sexismen og gjort seg selv til en del av kunstverket. Samtidig hevder han at mannens identitet ikke trenger å være identisk med kjønnsorganet sitt.

 På den påfølgende verdensturnéen  utvikler han et nært forhold til Magdalena. Max gjennomgår en utvikling og ser nye sider ved forholdet mellom to mennesker. «Jeg oppdaget imidlertid en ny form for sensualisme. Berøring og kroppskontakt var absolutt en kompensasjon for seksualaktens enfoldige jukking. […] Jeg var forløst fra det orgastiske penetreringsvanviddet» (s. 204). Kunstneren bryter med gallerieieren som har hjulpet ham fram, da han oppdager at denne kun er opptatt av å tjene penger. Det virker som Maximilian begynner å føle seg lykkelig, og at han har noen planer for framtiden. Han har blant annet fått fryst sæden sin før operasjonen, og begynner å håpe at verket ikke skal bli «fullbyrdet».

Hvilken plass mishandlingen og døden har i kunstverket, skjønner vi først når Max´ assistent leser kunstnerens manifest som er blitt oppbevart i en bankboks. Av manifestet fremgår det at kunstneren har forutsett sin egen død, altså fullbyrdelsen/ødeleggelsen av kunstverket. Han planlegger bevisst å bruke mediene som et verktøy og kaller dem  «penetreringsvanviddets sterkeste våpen» ( s.  236). Det ligger krass samfunnskritikk også i dette utsagnet:   mediene er blitt et maktsymbol, de styrer, utnytter og undertrykker samfunnet. I manifestet forutser kunstneren at systemet etter å ha blitt utnyttet, vil slå tilbake. Da blir kunstverket «den frigjorte mannen» (ham selv) bli «fullbyrdet» som forhatt kunst.

De andre personene som skildres, blir det utfra Maximilians synsvinkel. Kjæresten Linnea

er stereotypen på en passiv kvinne. Hun er vakker, drømmer om å bli forfatter, men kommer aldri i gang med skrivingen. Hun ønsker å være frigjort, men trenger en mann for å føle seg verdifull. Etter bruddet med hovedpersonen løper hun inn i armene på en kjent forfatter, som utnytter og mishandler henne. Da hun etterpå søker trøst hos Max, vekker det en enda større forakt hos ham.

Mora blir også skildret som svak, lite smart og som lar seg utnytte. Hun ble først gravid med en mann som forlot henne, så levde i mange år med en spillegal mann som utnyttet henne økonomisk. I slutten av boka er hun på vei i et forhold med en ny mann, som Maximilian betrakter som snillere, men bemerker at han må være seksuelt inaktiv.

Magdalena er den eneste kvinnen Max beundrer, og som han, etter eget utsagn kunne giftet seg med. Han vet lite om henne, men føler at hun er en tvillingsjel. Hun er belest, intelligent,

og forståelsesfull, uten behov for å bygge at «omsorgsfengsel» rundt mannen, slik hovedpersonen uttrykker seg.

Handlingen foregår hovedsakelig i det sentrale Stockholm hvor Maximilian bor og stiller ut, men vi får også et bilde av forstedet hvor han vokste opp: en drabantby med blokker og pizzarestaurant som skifter eiere samt «Parabolantenner som gapte sultent etter søppel fra alle verdens hjørner» (s. 113). Det er et godt bilde på det dagens mediastyrte samfunn som kunstneren kritiserer.

Boka gjør definitivt inntrykk på leseren, være det positivt eller negativt. Tittelen, åpningen, hovedpersonen er provoserende. Samtidig ser man at dette er et seriøst verk som stiller spørsmål ved kunstens rolle. Hva er kunst? Er kunstens oppgave å sjokkere? Skal man skape kunst i samfunnets tjeneste eller kunst for kunstens skyld. Det trekkes paralleller til  flere kjente kunstnere som Vincent van Gogh, Marcel Duchamp, Wiener-aksjonistene, Andrés Serrano, noe som viser at forfatteren har solid kunnskap om moderne kunst. Det er svært originalt av en kvinnelig forfatter å gå inn i hodet på en mannlig hovedperson og får beskrivelsene til å lyde troverdig.

Romanens første del skaper assosiasjoner til Goethes «Faust», og forventninger til at vi vil møte en ambisiøs ung mann som vil gå en pakt med djevelen i moderne setting. Disse forventningene blir riktig nok ikke innfridd, da Maximilian på slutten blir fremstilt som en Jesus-figur: hans mishandlede kropp ligger med armene utslått, og «kunne vært et fint bilde». Mao en kunstner som ofrer seg selv for kunsten som skal frelse samfunnet. Overraskelsen holder imidlertid spenningen oppe, da den vekker undring. Som leser sitter man igjen med noen ubesvarte spørsmål etter å ha lest boka, noe som danner grunnlaget for videre refleksjon.

The planet of the future

The planet of the future (2010) regissert av Mikael Salomon er noe en burde vise for dagens ungdom.
Handlingen er lagt til 2510 etter en økologisk katastrofe eller en ny verdens kri, og Jorda er dekket av urskog.  Den nye "Svartedauden" herjer og har forvandlet store deler av mennesker og dyr til mutanter, et fåtall mennesker har overlevd og er normale.

Hovedpersonene Kaleb, Savan og Dorel bor sammen med sin stamme gjemt i en hule som stadig oftere blir utsatt for angrep av mutanter. De eldste lærer de unge at menneskene i "den gamle verden" laget maskiner, gjorde utdødde dyr levende og brakte med seg sykdommen, som Guds straff for deres uhemmede tukling med naturen. Alle blir advart mot å søke kontakt med verden utenfor, men en dag, etter et sammenstøt med mutantene møter Kaleb, Savan og Dorel den mystiske mannen Amal som lever i en kirkeruin sammen med sin kone og sønn.

Amal opplyser de tre at de er blitt smittet da beistene har pustet på dem, men også at de finnes en kur, som ble oppfunnet av Kalebs far, Jarret. Videre forteller Amal at han selv,  Jarret og en rekke andre var medlemmer i det hemmelige Broderskap som ville gjenoppbygge verden, men ble forrådt av en ai sin egen krets. Gagen stjal "det gule pulveret" og bygget opp et eget rike i en av spøkelsesbyene fra den "gamle verden".  Det er lite igjen av pulveret, og hemmeligheten er gått tapt da Jarret ble drept, for ingen av de overlevende kan lese. (Spørs om det er å regne som sci-fi scenario hvis man har vært i et klasserom på videregående:

Kaleb er den eneste som kan lese, ergo må han overleve. De tre hovedpersonene kjemper en kamp mot klokka og mot Gagen og beveger seg i et spennende landskap av jungel, bilvrak, flåter og gjengrodde metropoler med pil og bue og kikkert.  Det er mye action, happy ending og viktig budskap. Filmen slutter med at Kaleb med den eneste boka han har lest (Tom Sawyers eventyr) drar til
metropolens støvete bibliotek for å redde verden. Den som leser har makten!

Julestemninger