Opprinnelse (2017) av Dan Brown åpner med drapet på vitenskapsmannen Edmond Kirsh i Guggenheim-museet i Bilbao, i det han holder et foredrag. Slik blir han forhindret i å avsløre en provoserende og skremmende oppdagelse om livets opprinnelse og menneskehetens framtid.
Leseren vet at Kirsh i forveien hadde holdt foredraget for tre religiøse ledere: en rabbiner, en imam og en katolsk biskop, som vil hindre spredning av budskapet. Imamen og rabbineren blir tatt av dage noen dager etter, mens biskopen, som også er kongens skriftefar, holder seg i live.
Robert Langdon og museumsdirektøren Ambra Vidal er sammen om å finne fram til videoforedraget, som Kirsh ikke fikk vist. De får instrukser av "Winston, som er en super-datamaskin, konstruert av Kirsh og gjemt på et ukjent sted i Barcelona.
Spanias konge er døende, og gjemmer på en hemmelighet. Tronarvingen Julian er ugift og forlovet med Ambra Vidal. Langdon oppdager at gjestelista for foredraget ble endret i siste liten, etter en telefon fra slottet. Leseren blir ledet fra den ene mistanken til den andre: Står biskopen eller kongen bak mordet, eller er dette et selvmord, som Kirsh selv har regissert for å skape PR for sin oppdagelse? Løsningen er så uventet, at Browns tidligere romaner blekner.
Hovedtemaene i boka er Guds eksistens, livets opprinnelse, menneskeartens framtidige skjebne og kunstig intelligens. Stod en intelligens bak skapelsen? Vil en intelligens utrydde mennesket som art?
Hvilken intelligens truer menneskeheten? Dette er noen av spørsmålene som stilles gjennom handlingen. Noe endelig svar på det får vi ikke, men følgende diskusjon med Ambra Vidal og Robert Langdon nører videre opp under vår nysgjerrighet.
"Et mønster er enhver tydelig organisert sekvens. De finnes overalt i naturen - de spiralformede solsikkefrøene, de sekskantete cellene i en bikube, ringene på et vann etter et vak, og så videre. [...]
Den andre forskjellen mellom koder og mønstre", fortsatte Langdon, "er at koder ikke finnes naturlig i verden. Noter vokser ikke på trærne, og symboler skriver ikke seg selv i sanden. Koder er oppfinnelser av intelligente bevisstheter. De er intensjonale". [...]
Ambra så lenge på ham. "Hva med DNA?"
Et professoraktig smil kom til syne i Langdons ansikt. "Bingo", sa han. "Den genetiske koden. Den er paradokset."
Ambra følte en bølge av opphisselse: Den genetiske koden inneholdt åpenbart data - instruksjoner om hvordan organismer skulle bygges. Etter Langdons logikk betydde det bare én ting. "Tror du DNA ble skapt av en intelligens?" (s. 467)
Ikke nøl med å investere noen ledige timer i denne trilleren.