Felles for alle tre novellene er at handlingen er lagt til vinteren, alle handler om samfunnets underklasse, og alle beskriver en "reise".
Den første novella skildrer en alenemor på vei hjem fra barnehagen, med sin 5 år gamle datter som har tisset på seg. De har verken råd til bussbillett eller ny truse. Jeg synes denne ble for banal og sutrete, med klissete happy-ending, men neste novelle "Riktig Thomas" oppveier for den førse. Den handler om en ung far på perm fra fengselet som skal ha samvær med sønnen sin. Utfordringen hans er å komme seg fra putebutikken og hjem. Historien er originalt fortalt gjennom flere tilbakeblikk på kjærlighetshistorien mellom han og en intellektuell jente og samtaler med fengselspsykologen. I tillegg står det en kvinnelig forfatter bak en mannlig jeg-forteller, som er et sjeldent fenomen. Dette var en fin leseopplevelse.
Den tredje novella; "Søsken" følger en tenåringsjente som flykter med sine to yngre søsken fra barnevernet som ønsker å omplassere henne. Det de ikke har skjønt er at hun er søyla som holder den lille familien oppe. Her er det også mane tilbakeblikk som får oss til å lese oss inn i ungdommens situasjon. Det er en åpen slutt, der barna møter en hjelper som lover ikke å ringe noen. Mellom linjene skinner en berettiget kritikk mot det hykleriske "systemet" som vil "hjelpe" individet med å gå til grunne.
Summa summarum: kritikerne har rett, det er en lovende debutant.
