"Gravlunden i Praha" av Umberto Eco tar for seg antisemittisk propaganda på 1800-tallet. Jødehat og forfølgelser er jo for så vidt noe som dukket opp lenge før Hitlers tid. I "Havets katedral" kan man bl.a lese om hvordan jødene fikk skylda for Svartedauden i Barcelona i 1348.
Hovedpersonen i "Gravlunden" er en jurist og dokumentfalskner som blir rekruttert av den franske etterretningstjenesten som agent for å fabrikere dokumentasjon og bl.a. spionere på prøyssiske og russiske agenter. (Han blir for øvrig sendt til Paris etter å ha dummet seg ut som etteretningsagent i Italia under Garibaldi-opprørene). "Gravlunden i Praha" er et dokument som ifølge boka blir opphavet til den antisemittiske propaganda. Agent Simonini dikter opp et hemmelig møte mellom Europas rabbinere på en jødisk gravlund i Praha, der de legger fram sine planer for å legge Europa under seg. Intensjonen er å få dokumentet solgt til en prøyssisk og en russisk agent, og få tilgang på annen informasjon. Når disse begge plagierer dokumentet uten å betale, blir ideen om det oppdiktede møte sprdet rundt til hele Europa.
Fortelleren veksler mellom en forfatterstemme samt dagbøkene til agent Simonini og Abbed dalla Piccola. Simonini oppdager at han har en "hybelkamerat" som også skriver dagbøker. Selv mistet han hukommelsen etter en traumatisk episode (det viser seg at han hadde samleie med en kvinne under en svart messe mens han utførte et oppdrag). Han selv vet ikke om Abbed dalla Piccola eksisterer i virkeligheten eller om det er et produkt av hans egen splittede personlighet. For øvrig husker Simonini å ha drept abbeden, og lagret liket i kloakken under huset, noe som gjør situasjonen enda mer absurd.
Han møter den jødiske legen Froid (Sigmund Freud) og får kjennskap til psykoanalysen. Da han, så klart , ikke kan stole på jøder, bestemmer han seg for å psykoanalysere seg selv ved å skrive dagbøker og fortelle sitt liv fra starten av. Det samme gjør Abbed dalla Piccola.
Eco gjør klart i etterordet at alle personer unntatt Simonini har eksistert i virkeligheten, mens hovedpersonens skikkelse bygger på flere forbilder. Historiske hendelser som boka refererer til er Garibaldis felttog, Napoleon III regjeringstid, Paris-kommunen, Dreyfus-saken. Til tider blir det tungt å følge alle trådene, men
boka illustrerer veldig godt prinsippene som etterretningstjenester fungerer etter: mangler man bevis, er det ikke noe problem å produsere. En skjønner tydelig at KGB ikke har oppfunnet hjulet, og Hitler hadde heller ikke "patent" på jødehetsen.
